Hvilke ambisjoner har du til sluttresultatet?

Betong er et levende og ikke helt forutsigbart materiale. Omfattende utviklingsarbeid i betongindustrien gjør at det i dag er mulig å oppnå mange varianter av fine, bestandige overflater. Imidlertid kan ønskede resultater bare oppnås med forskriftsmessig tilstrekkelig armering og en solid forståelse av materialets egenskaper. Riktig utstyr og teknikker brukt til blanding, formfylling, vibrering, brettskuring, herding, oppsaging mot svinnriss, etterbehandling og prøving er nødvendig for å oppnå vellykkede betongoverflater.

Den aller første muligheten for oss betongslipere til å danne oss et bilde av den faktiske kvaliteten på betongen er når slipemaskinen er i gang med grovslipingen på stedet. Det er først da det avdekkes i hvilken grad rådene våres er blitt fulgt. Dernest kommer eventuelle skyer og skjolder fra reaksjon med finstoff og tilsetninger når gulvet er blitt betongimpregnert. Det finnes også tilfeller med mye Aurheller i betongen. Så hvis sluttresultatet forventes å være en helt jevn homogen flate uten skjønnhetsfeil må samtlige gode råd følges eller du bør i stedet vurdere gulvbelegg.

De største problemene oppstår når betongegenskapene ikke passer til konstruksjonstypen som skal støpes, eller når nødvendige metoder, faglig gode råd og beskrivelser for å lykkes neglisjeres og dermed ikke følges. Betonggulv er den betongkonstruksjonen byggherre er minst fornøyd med på grunn av kantreising, fugeproblematikk, riss og sprekker, delaminering og liknende.

Diamantverktøy og ambisjonene

For et optimalt sluttresultat på en ferdig slipt flate er det viktig å ta innover seg både råd og forutsetninger som påvirker betongen forut for slipingen.

HTC Superfloor™ forutsetter at det brukes HTC-godkjente maskiner, verktøy og maskiner. Vi har det nødvendige utstyret og materiellet  – men den ansvarlige for støpningen må først gjøre sin del ved å planlegge og utføre støpningen i forhold til størrelsen på ambisjonene.

Terminologi

Bestandighetsklassen til en betong bestemmer hvor godt betongen er egnet til å tåle ytre påkjenninger over tid. Bestandighetsklassen bestemmes utifra miljøet og/eller omgivelsene på området betongen skal plasseres. Det er derfor viktig å lage betong med riktig bestandighetsklasse med tanke på plasseringen til konstruksjonen
for en optimal levetid.

Les mer om hvordan vi gjør det teknisk

30 gode råd for en optimalt flott og strøken betongslipt flate…

Sluttresultatet er som sagt helt avhengig av planlegging og innsatsen både før, under og etter støpearbeidet. Alt begynner med en definering av synligheten i tilslaget. Dernest må du bestemme deg for et utførende støpefirma som vet hvor mange innsatsfaktorer og tid de må sette inn for å minimere mengde svinnriss- og mikrosprekker i støpen.

Synligheten i tilslaget kan varieres med slipedybde. Videre er det slik at svinn- og mikrosprekker i stor grad kan kontrolleres både med armeringsmetoder, tilsetninger i betongen, lufttemperatur og lite vind. Det er særdeles viktig å være oppmerksom på våre 30 gode råd som må kommuniseres til alle involverte.

Hva du må planlegge før støpningen…

• Sørg for god dialog – mellom arkitekt, entreprenør, rådgivende ingeniør, betongleverandør, utførende støpefirma, betongsliper og kunde.
• Planlegging, utførelse og faglig ansvar – En godt utført jobb er et resultat av samarbeid i et godt koordinert team der alle jobber mot samme mål: å oppnå en vellykket betongoverflate. Prosjektering av gulvet bør avsluttes i god tid før utførelsen, slik at det sikres tilstrekkelig tid for planlegging og viktig forarbeid før utførelsen. Designeren har ansvar for å skape en estetisk utforming. Den som beskriver, er ansvarlig for å definere tekniske krav. Utførende entreprenør er i samarbeid med betongprodusenten ansvarlig for mottakskontroll av betongen og at utførelsen av støpingen er i overenstemmelse med kravene.

Still krav til utførende støpefirma…

• Forsikre deg om at betongleverandør og utførende støpefirma forholder seg til kvalitetskrav og normer til betong som skal slipes – En byggherre som skal slipe betonggulvet må forvente at betongkvaliteten følger anbefalingene i Norsk Betongforenings publikasjon nr. 15 «Gulv på grunn» av oktober 2017. Tilslaget må være egnet for sliping og det anbefales gulvklasse 1 for å oppnå best mulig resultat. Betongleverandøren er underlagt produksjonskontroll i.h.h.t NS-EN 206.. Dette betyr at kravet til konsistensprøving av en betong er minimum 1 gang pr 400 produserte m³. Ut i fra NS-EN 13670 skal utførende støpefirma minimum utføre en visuell mottakskontroll av betongen og spesielt se etter de karakteristiske hvite og sorte stripene i betongen som er grunn til å undersøke nærmere. I tillegg til blanderapporter fra betongfabrikken plikter utførende støpefirma å føre en støpedagbok for å ettergå eventuelle reklamasjoner. I støpedagboken skal det blant annet fremgå om det av sjåføren på byggeplass er tilsatt ytterligere væske (f.eks. størkningsakselerator SA) som gjør betongen bløtere enn opprinnelig fra fabrikk. Hvis betongen ved mottakskontroll på byggeplass er for bløt og IKKE i overenstemmelse med konsistenskravene til betong som skal slipes skal utførende støper varsle, få avklart tiltak og i verste fall stoppe arbeidet og returnere betongbilen til betongleverandøren. Ut fra NS-EN 13670 skal skadelige endringer av den ferske betongen, for eksempel separasjon, vannutskillelse, tap av sementpasta eller andre endringer, holdes på et minimum under lasting, transport, lossing og
  under transport på byggeplassen. Betongen skal tåle å bli pumpet, lagt ut, vibrert og disset uten at den separerer. Separert betong ( for lav viskositet i mørtelen på betongen) medfører at steinen synker og man får ujevnt tilslag av stein ved sliping. Vibrering gjør det enda verre.  I tillegg blir resultatet svinnriss og synlige skyer av finstoff i den slipte overflaten. Dette er ikke sliperens feil.
• Den optimale betongkonsistens for sliping – For å få en fin slipt overflate uten riss må det brukes en synk ( konsistens) på maks 210 mm, og det må brukes en uredusert betong med tanke på steinmengde og hvis du får med deg betongblandeverket så kan du med fordel tilsette 100 kg ekstra stein pr m³. Konsistensen må sjekkes av utførende støpefirma ved å gjøre en mottakskontroll og det skal føres en støpedagbok. For at betongen skal gi et ensartet slipt resultat må finstoffet omslutte alle partiklene i betongen. Utførende gulvstøper må derfor lykkes i å legge ut betongen plant med en metode som fortsatt sikrer at det er tilstrekkelig med grovt tilslag også i toppen av tverrsnittet. Dersom man ved utlegging av betongen har pumpeslangen for høyt vil det medføre separasjon av tilslaget i betongen og større stein vil presses for langt ned i betongen. Også pumpetrykket påvirker hvordan tilslaget legger seg i overflaten på gulvet.  Husk også at jo flere folk som går i betongen dess mere tilslag blir tråkket til bunns og resultatet blir tallerkenstore områder fra støvlene uten tilslag i det ferdig slipte gulvet. Best resultat for sliping – oppnås ved å bruke ferskprodusert betong og ved bruk av renne. Dette er ikke en «plaske-bløt» gulvbetong, men skal nærmest krafses ut da vi ønsker å oppnå jevn fordeling av stein/tilslag i toppen i forhold til sliping. Bløtere betong har også en tendens til å krype litt opp mot vegger/ avslutninger, mer finstoff herder da på overflaten slik at tilslagsbildet kan bli mindre og annerledes langs veggene etter sliping. Så uavhengig hvilket valg av resept så må det altså ikke bestilles bløtere betong enn konsistens 180 mm. – 210 mm. ( Max 210 mm. slik at tilslaget ikke synker i bunn. ) Ved pumping bør det benyttes 3 tom`s slange.

Bruk riktig konsistens på betongen…

• • Betongkonsistens for pumpe eller renne ? (B30 – B35) – Dersom betongen skal kunne pumpes må den være homogen og deformerbar. Ellers kan den ikke passere gjennom bend og innsnevringer ( reduksjoner) i røret. Når et betonggulv skal slipes vil kravet til betongkonsistens for å kunne pumpes komme i konflikt med hvilke optimale fysiske forutsetninger betongen må ha for sliping. Fordi jo bløtere betongen er jo mere stein vil synke under støpingen og altfor bløt betong øker også risikoen for krakelering og svinnriss under herdingen. For utførende støpere med dårlig tid og lite kunnskap kan også fristelsen til en kort dag på jobb bli for stor fordi  jo bløtere betongen er jo lettere går utlegging av betongen. Velg derfor et utførende støpefirma som gjør mottakskontroll av betongen og vet hvor viktig betongkonsistens er for sluttresultatet på slipte gulv.
  • Feil konsistens på betongen- kan oppstå gjennom feil bestilling fra utførende støpefirma, feil blanding fra fabrikken eller den har ligget på betongbilen en stund, eller at betongbil under oppstart bruker en bløtere konsistens gjerne tilsatt smøremasse på de første 200 literne for at pumpa skal komme i gang. Dette kan ettergås ved å se i støpedagboken til utførende støper som har hatt mottakskontroll av betongen. Vi har også tilfeller der det er blitt tilsatt for mye SA (Størkningsakselerator) av sjåføren på byggeplass. Dette brukes for at utstøper kan slippe til tidligere med å brettskure gulvet men er en risiko for gulv som skal slipes fordi betongen kan bli altfor bløt. Dette medfører også gjerne separasjon i betongmassen. En for høy synk som er på grensen til separasjon gir mye svinnriss og mikroriss i overflaten og steinmengden i betongen synker for langt ned i overflaten. Betongen blir da ikke optimalt egnet for sliping da den «spyttes» ut via pumpe/slange og kan resultere i «skyer» av pasta og finstoff i – og rett under overflaten. Steinene som synker ned vil da kreve fordyrende fresing for å finne bra nok steintilslag. Av den grunn bør betongbilen unngå å tømme de første 200 literne av betongen på et gulv som skal slipes. Det er finstoffet i betongen som fungerer som smøring/glidemiddel av rørgater/slanger. Dette finstoffet består av en konsentrert blanding av kalk, sement, silika, flygeaske, slagg, vann, filler og andre tilsetninger. Dette kan medføre at den herdede overflaten kan suge senere behandlinger ujevnt. Under betongimpregneringen kan det fremheves områder med mørkere partier – og gulvet får skjolder og ujevn mottakelse av sluttbehandlinger. Dette ligger i betongen og er ikke betongsliperens feil.
  • Høner i betongen – Å lage sement er svært energikrevende. En fun fact er at noen sementprodusenter bruker beinmel fra høner og slakteindustrien som brensel under sementproduksjonen i stedet for kull. I tillegg brukes gjerne dekk og tekstiler for å redusere karbonavtrykket i miljøregnskapet.

Viktige praktiske tips før støpingen…

• Støping på søkkvåt isolasjon – Frarådes dersom gulvet skal slipes. Vannet i isolasjonen presses først ut til sidene av vekten fra betongen og følger deretter «minste motstands» vei. Det betyr opp i gulvet langs vegg og kan etterlate seg flekker av finstoff nærmest som fra en liten bekk som blir synlig. Flekkene fra finstoff kan av og til fjernes med syre men ingen garanti.
• Vurder å bruke synlige ekspansjonsprofiler på større flater –  I døgnet etter utstøpningen kan man også ved store fugeavstander i stor grad kontrollere hvor man vil ha eventuelle sprekker/svinnriss. Duri Proffsenter på Alna har forskjellige typer profiler
• Aurheller – Er en leire som forekommer mye i grustak rundt Gardermoen. Løs Aurheller er som pulver og etterlater store hull i betongen etter støvsuging. Dersom betongen er tilsatt dette må det i verste fall påregnes ca 2 dager ekstra arbeid pr 150 m2 med skrapesparkling og ekstra sliping. Hvis Aurheller skal fjernes helt må den borres ut. Dersom gulvet ikke blir utsatt for frost, vil aurheller stivne/herde i toppbehandlingen.
• Tykkelse påstøp – For betongpåstøp som skal slipes må det være minimum 10 cm tykkelse og det må være forskriftsmessig armert. For optimalt resultat på store tilslag bestilles 22 mm sten og full stenmengde i støpen. Dersom man skal lage et gulv med små ensartet stein bør steinstørrelse i betongen være kun 4 – 6 mm. Husk 3 mm overstøp over kotehøyde så det er noe å slipe på. Kotehøyde skal være høyden tatt på ferdig støpt og slipt gulv. Slå inn en spiker for å markere denne høyden for utførende utstøper.
• Selvkomprimerende betong ( SKB) – bør unngås da det gir flere porer og ujevnt tilslag. Bruk tradisjonell betong når gulv skal slipes.
• Gulvvarme – Vannbåren gulvvarme kan ligge både over og under armeringen avhengig av type.
• Fargen på selve betongen – ønskes en spesiell sand og eventuelt pigmenter i selve betongen ? Se menyen Betongoppskrifter.
• Type og størrelse av steinmaterialet i tilslaget. Dersom man skal lage et Superfloor Gold gulv med små ensartet stein bør steinstørrelse i betongen dominere med kun 4 – 8 mm. Best resultat med jevnt tilslag og små stein får du med å bestille Dmax 8 Finsats (grusbetong).
• Erkjenn at sprekker, krakelering og svinnriss skyldes fysiske lover og planlegg ut fra det – Svinnriss og krakelering oppstår fordi all normal betong uansett oppskrift har et uttørkingssvinn. Steinmassen beholder jo sin fysiske størrelse og blir verken større eller mindre. Men selve betongen krymper når den tørker. Denne svinnbevegelsen kan variere fra 0,3 mm/mtr til opptil 0,8 mm/mtr hvis betongen har høyt vanninnhold. Større gulvflater må derfor være oppdelt med fuger. Det er verdt å merke seg at selv i den strengeste gulvklassen, klasse 1, er det satt toleranse ≤ 0,3mm for risstørrelse. Dette betyr at man ikke kan garantere at betongen ikke risser. Dersom ambisjonen er et gulv med minimalt med svinn- og mikrosprekker bestilles betongen med Ekspanderende og Svinnreduserende tilsetninger og det bør om mulig gjerne tilsettes ca 100 kg ekstra stein pr m³. Tilsetningene sørger for minimalt med bevegelse i betongen under herding. Derfor kan man støpe større felter uten fuger, oppnå rettere flater og estetisk bedre resultater. Les mer om ekspanderende her  –   Les mer om svinnreduserende her
• Bruk mer enn tilstrekkelig armering for å minimere eventuelle svinnsprekker. Det er nesten umulig og å lage utforminger på gulv som ikke gir spenningskonsentrasjoner. Det er også områder hvor en ikke kan følge prinsippet om fri bevegelse fullstendig ( søyler, hjørner, kanter, oppstikk). På alle disse stedene bør en legge inn 2 stk ekstra 12 mm kamstål på ca 1 mtr som armering 45 º i forhold til f.eks. inntil oppstikk, utvendige og innvendige hjørner for å stoppe eventuell rissutvikling. For å sikre godt resultat og minimere faren for ufrivillig riss og sprekker anbefales 120 mm tykkelse på gulvet når det skal slipes, minimum 1 lag K335 armeringsnett, og overdekning over nettet bør ikke overstige 40 mm.
• Glidesjikt og minimering av fastholdingspunkter ( søyler, sluk, hjørner etc) – Utover oppdeling med fuger kan man for å ytterligere redusere risikoen for oppsprekking lage et glidesjikt. Friksjonskreftene fra gulvet som oppstår av svinnbevegelsen vil da reduseres mest mulig. Dette oppnås ved å først avrette og komprimere underlaget skikkelig, deretter legge 2 lag plastfolie som glidesjikt rett under betongen. Plastfolien bør også trekkes opp langs veggen for å minimere antall fastholdingspunkter som kan forårsake sprekker. Det anbefales også å bruke 10 – 20 mm etafoam matte av skum rundt alle vegger, søyler og oppstikk slik at gulvet har mulighet til å bevege seg uten fare for oppsprekking. Skum-matten må festes slik at betongen ikke kommer i kontakt med tilstøtende konstruksjoner.
• Bruk skum ved støping ute – I tillegg til armering anbefales å legge en 10 -20 mm etafoam matte mellom støp og fjell/berg hvor det er naturlig at naturen kan bevege seg. Et bitte lite jordskjelv beveger et fjell og lager garantert sprekker i betongen.
• Fiberarmert – Husk at det ved bruk av fiberarmert betong vil bli synlige metalltråder i overflaten etter sliping.
• Bruk sementer som danner liten herdevarme – Temperaturendringer i betongens herdevarme skaper nesten alltid volumendringer i materialet. Dette fenomenet kalles dilatasjon, og motvirkes gjerne ved å legge en såkalt dilatasjonsfuge, som gir rom for nettopp dette.
• Tidspunkt for utstøping på sommer – Vurder værmeldingen og temperatur ved utendørs støpning. Dersom det er ekstremt varmt vær – vent med støpning da det garantert vil bli mer riss enn normalt !
• Tidspunkt for utstøping på vinter – Dersom det må støpes i kuldegrader må det settes opp telt og fyres til varmegrader for å få en vellykket brettskuring rett etter støp. Betongen bør bestilles oppvarmet fra fabrikk til 25 °C med maks ekspanderende og svinnreduserende tilsetninger. Armeringen bør også varmes opp med propanblåselampe/gassbrenner rett før utstøpningen for å unngå mislykket betongherding i overgangen iskaldt jern/ romtemperert betong. Det må også brukes herdemembran. Det må etter støpningen/brettskuringen fyres i teltet over flere dager for at overflaten skal herdes egnet for sliping.  Eventuelle svinnsprekker som allikevel kommer tetter vi i slipingen.
• Fjern uheldige påvirkninger – Løse isoporbiter, stripsrester fra varmekabler og små trebiter må fjernes før støping da disse kan flyte opp og bli liggende i eller like under overflaten. Dette gjelder også strips på varmekablene som stikker opp da de kan bli synlig ved sliping. Dersom det skal bygges på vinteren må snekker/tømrer informeres om at gulvet skal slipes da noen strør salt på betongoverflaten for å fjerne is. Saltet løser opp bindemidlene i betongen og ødelegger overflaten.
• Fokus spesielt ved støpning ute – Murphys lov – Hvis alt ser ut til å gå bra – så har man oversett noe. Med mindre ansvarlig for støpningen er «hands on» både før-, under- og etter støpning (spesielt ute) skjer det alltid et eller annet som garantert kommer frem senere ved slipingen. Utførelse i lukkede bygg gir best sikkerhet for god kvalitet. Les mer om Murphys lov
• Planlegg for brettskuring – Ha utstyret for brettskuring på plass, etter utstøpning kan man komme utpå etter bare en time eller det kan ta mange timer avhengig av vær, vind og tilsetninger i betongen. Fotavtrykk – Det må ikke gås på betongen før den er helt herdet. Selv et fotspor kun 2 mm ned i flaten kan synes etter slipingen.

( Kilde Øystein Mortensvik / Sivilingeniør)

Innsats under støpningen…

• Herdemembran (parafinvoks) og plast – Dersom det er ekstremt varmt vær eller varslet mye vind – vent med støpning til det er væromslag ! Dersom du allikevel må støpe husk å påføre herdemebran med sprøytepumpe umiddelbart etter dissingen, brettskur, og påfør herdemembran igjen. Herdemembran er med på å hindre for rask avdamping på betongen. Deretter påføres det masse vann på overflaten og plasten legges på så snart betongen ikke kleber. For å unngå kantreis må det forsøkes å hermetisere både sidene og overflaten med plast i 7 dager. Er flaten liten kan det hjelpe med en stor presenning eller et telt som skygger hele flaten for solen. Forsikre deg om at plasten har 30 cm overlapp, legg på stener ved skjøtene så den ikke blåser av stedvis. Noen ganger blir det da nesten ikke svinnriss/kantreis, noen ganger gjør varmen og vinden at det allikevel blir svinnriss/kantreis. Les mer om herdemembran for sommer  
• Oppnå mest mulig retthet i utstøpingen – riktig Kote. Nøyaktig utførte avslutninger mot vegger og kanter. Betong med synk 220 spesialbestilt for betongsliping må ofte krafses ut da den er seig og ikke selvutjevnende. Bruk høydelaser/ roterende laservater over gulvet for å kontrollere nivået. Dekket må støpes med nødvendig overtykkelse slik at det opprettholdes riktig Kote/ tykkelse etter sliping. Dette må utføres i forhold til beskrivelsen av hvor dypt det skal slipes.
• Støpning av gulv med sluk og/eller renner i bassengområder. Husk å støpe ut en rygg langs gulvet som høyeste punkt for å sikre «tilstrekkelig fall» etter sliping. Et fall på minimum 1 cm pr mtr vil være tilstrekkelig for at vannsøl utenfor en dusjnisje sakte, men sikkert vil finne veien mot sluket, og er også tilstrekkelig for avrenning av lekkasjevann. Minimum 1 cm pr 50 cm er nødvendig i regulære dusjområder for å sikre god og rask avrenning. Det er bedre med for mye høydeforskjell enn for lite. Er det for altfor mye kan vi tilpasse med betongfres før sliping.
• Husk at det er under selve utstøpningen oppnådd retthet eller fall på gulvet etableres. Et helikopter under brettskuringsprosessen kan bare jevne ut svanker/buler til en viss grad –   Se video med utstøpning av betong B35 med synk 220
• Dissing/vibrering – Når du er fornøyd med nivået må gulvet disses for å stryke av betongen og presse eventuelle tråder av stålfiberarmering ned, se video av manuell dissing her. Vær forsiktig med vibrering, steinene synker ned og tilslaget kan bli borte.

Innsats etter støpning og dissing…

• Brettskuring er sluttbehandling av flaten som skal slipes. Utførelsen av _brettskuring_ har avgjørende betydning for synlighet av tilslagsmaterialet og mengde av finstoff i overflate. Dette gjøres så snart man kan gå på betongen. Det må ikke gås på betongen før den er helt herdet. Selv et fotspor kun 2 mm ned i flaten kan synes etter slipingen. Bruk derfor gjerne isoporplater å flytte deg fortløpende med under brettskuringen. En utførelse med stålglatting er egnet dersom du ikke ønsker særlig tilslag av steiner og det kun ønskes polering av betonghuden.

• Utstøpt flate skal brettskures med helikopter 2 ganger, eventuelt kun lett stålglatting. Husk fokus på jevnest mulig behandling av overflate for minst mulig variasjon i synking av tilslagsmateriale. Vær nøyaktig med avslutning mot vegger og kanter. Se video av brettskuring

Hensikten med brettskuring er å fjerne flest mulig luftbobler og grater i og like under overflaten. Krav til retthet minimum toleranseklasse 1. ( Tabell La: NS3420) Påstøp – toleranseklasse 1. (Tabell T1.)

For å sikre likt uttrykk over hele flaten må hele flaten slipes like langt ned. Det må derfor være fokus på å minimere svanker og bulninger i flaten under avrettingen og brettskuringen. Hvis du ikke klarer det selv tilbyr vi utstøpning til strenge toleranser, +/- 2mm på 2 meters rettholt.

Brettskuring bør helst utføres i to omganger. Først utlegging og sletting mens betongen er fersk, deretter en poretetting helt på slutten av prosessen. Det kan gå flere timer mellom de to. På siste brettskuring må også kanter, hjørner og avslutninger behandles fullstendig, helst med håndbrett. Det kommer jo litt an på hva slags gulv og bruksområde det gjelder. Private, arkitekttegnede hus krever større nøyaktighet, i hvert fall hvis du ønsker HTC Superfloor™.

Det må ikke brukes dekkevibrator som rister steinene lenger ned i overflaten.

Se bilder av ikke forskriftsmessig utstøpte gulv

Oppsaging av rissanvisere – I døgnet etter utstøpningen kan man ved store fugeavstander i stor grad kontrollere hvor man vil ha eventuelle sprekker/svinnriss. Ved å bevisst sage “svakheter” i gulvet anviser man hvor man helst vil at eventuelle svinnriss skal komme ( gjerne der lettvegger, dørkarmer og kjøkkenbenker senere kommer). Oppsagingen utføres kort tid etter at betongen er nok herdet, vanligvis innen ett døgn men dog uten at betongen «fliser opp». Det er tilstrekkelig med en sagspordybde på 1/3 av støpens tykkelse. Sagsporet fylles senere med Sikaflex eller tilsvarende fugemasse når svinnbevegelsene er ferdig, noe som kan ta ett år. Vi kan være behjelpelig med plassering av fuger/ rissanvisere ved oversendelse av kart/skisser.

Svinnsprekker, kantreisning, delaminering og frustrasjoner…

Sluttresultatet er som sagt helt avhengig av alle 30 gode råd er fulgt med god planlegging og iherdig innsats både før, under og etter støpearbeidet. Vurder å bruke synlige ekspansjonsprofiler på større flater. Duri Proffsenter på Alna har forskjellige typer profiler.

Svinnsprekker og kantreisning – Unngå uheldige påvirkninger – ved at betongen blir utsatt for vindforhold, høy lufttemperatur og sol som tørker den for hurtig og gir svinnsprekker. Vind er verst. Gulvene må umiddelbart etter utstøping tildekkes med plast med fuktig herding for å forsinke uttørking. Det er smart å lage rissanvisere for å redusere svinnsprekker.

Selvuttørkingssvinn ( autogent svinn) – gir svinnsprekker som utvikler seg langsomt fordi det foregår en transport av fukt gjennom den herdede betongen. Mesteparten av tøyningen i svinnet utvikler seg i en tidlig fase etter utstøpning men prosessen kan pågå i mange måneder.

Plastisk svinn – oppstår når vann på den frie betongflaten fordamper. Prosessen med plastisk svinn oppstår rett etter utstøpningen men før størkning og begynner noen minutter til noen timer etter utstøpningen avhengig av betongresepten. Plastisk svinn resulterer i grove riss i betongoverflaten.

Kantreisning – kan oppstå når overflaten tørker ut og betongen trekker seg sammen.  I beste fall kan den forsvinne av seg selv når betongen kommer i fuktlikevekt som tar 1 – 3 år. Kantreis blir vanligvis størst i hjørner og kan reduseres ved å armere bedre, øke tykkelsen på tverrsnittet, lage rissanvisere, dekke til over lengre periode for langsommere uttørking eller bruke lavere v/c – tall på betongen.

Skjolder og flekker i overflaten – Det er finstoffet i betongen som fungerte som smøring/glidemiddel av rørgater/slanger ved bruk av pumpe og oppstår sjelden ved bruk av renne. Dette finstoffet består av kalk, sement, silika, flygeaske, slagg, vann, filler og andre tilsetninger som under sliping/betongimpregnering vil fremheves som områder med mørkere partier – og det slipte gulvet får skjolder. Dette kan i beste fall fjernes/dempes med syre men må vanligvis skjæres ut og repareres. Er det mye skjolder som ikke aksepteres og som kun ligger noen millimeter ned i overflaten kan gulvet freses eller repareres lokalt ved å skjære ut området.

Delaminering –  Ved feil konsistens på betongen under stålglatting kan hinnen under herdingen kuve og det kan i verste fall bli et spenn i den stålglattede hinnen som medfører at hinnen slipper ( delaminerer). Det er også registrert delaminering i overflatesjiktet på golv av betong med bestandighetsklasse M(F)40 der skadeårsakene er vurdert til en kombinasjon av luftinnhold og stålglatting. Ved bruk av M(F)40 betong, anbefales det ikke stålglattet overflate, kun brettskurt.  Detaljert beskrivelse av gulv på grunn finnes i Norsk Betongforenings publikasjon 15 /5.3/.

Andre ting som skaper frustrasjon på et betongslipt gulv – Sikre at overflaten ikke blir utsatt for forskjellig fuktighet, løv, greiner eller en katt.  Løse isoporbiter (bildet), stripsrester fra varmekabler og små trebiter som ikke er fjernet før støping kan flyte opp og bli liggende i eller like under overflaten. Dette gjelder også strips på varmekablene som stikker opp da de kan bli synlig ved sliping. Dersom det skal bygges på vinteren må snekker/tømrer informeres da noen vanligvis strør salt på betongoverflaten for å fjerne is. Saltet kan stedvis løse opp bindemidlene i betongoverflaten. Ved valg av tilslag som har blitt hentet i naturterreng er det risiko for at det følger med små røtter som sitter fast i steinen. Dette kan skape en kosmetisk feil dersom steinen ligger i overflaten.

Reparasjoner

Hvis uhellet er ute utfører vi reparasjoner og lager fuger.

Andre ting som du burde ha tenkt på

Unngå lagring av materialer på betonggulvet over tid- Byggematerialer som gipsplater, pakker med isolasjon etc. må ikke settes fra seg over tid på et betonggulv som skal slipes til eksponert betong. Ulik påvirkning av UV-lys, oksygen/temperatur kan gjøre betongområdet markant mørkere der det har ligget gjenstander over tid. Er man heldig vil nyanseforskjellen bli slipt vekk eller den vil i beste fall jevne seg ut etter noen år. Dersom det må settes fra seg materialer over tid bør derfor hele gulvet dekkes med diffusjonsåpen papp for lik påvirkning av elementene som f.eks. UV-lys.

Husk også at alt som kan ruste må ikke ha kontakt med betongoverflaten. Rust fra armeringsnett og gamle spikre trenger seg flere millimeter ned i betongen og lager evige spor.

Unngå overraskelser under slipingen mange måneder etter støpningen – Vi anbefaler å slipe de første trinnene bare noen få uker etter støpningen da et overherdet eldre betonggulv kan bli steinhardt og tidkrevende. Vi tar derfor alltid forbehold om å legge inn et ekstra slipetrinn med grovt spesialverktøy for å komme ned på nivået kunden ønsker. Videre er det slik at det er først når vi begynner slipingen at det kan avdekkes feil med støpningen. Å rette en reklamasjon mot betongleverandøren flere måneder etter støpningen har vist seg være vanskelig.

Sørg for god tilgang av strøm og logistikk – På større oppdrag bruker vi tunge HTC-maskiner. Les mer om våre kravspesifikasjoner

Fysiske lover og begrensinger for betongsliping

1. Sliping fjerner ikke dypere hull og grater i betongen. (Småhull og luftblærehull tettes i slipeprosessen). Sliping kan ikke utjevne høydeforskjeller mellom støpefelt uten at det påvirker tilslagsbildet i området. Svanker og buler i flaten vil forårsake et variert tilslagsbilde.
2. Bruk av reparasjonsmørtel i større hull som ikke er tilpasset eksisterende betongflate, resulterer gjerne i at reparasjonsstedet fremheves ytterligere ved sliping i stedet for å skjule det. Vi har imidlertid mørtelløsninger som i slipeprosessen kan pigmenteres tilnærmelsesvis fargen på flaten.
3. Skjolder fra tilsetninger og finstoff i betongen– I noen tilfeller kan det komme frem skyer og skjolder på enkelte områder av gulvet under sliping. Dette skyldes en kjemisk reaksjon mellom betongimpregneringen og kalken i finstoffet og/eller reaksjon med tilsetninger fra betongfabrikken eller overlapp av forskjellige batcher fra forskjellige betongbiler. Skyer kan også skyldes at den første betongen som kom fra bilen ikke var blandet godt nok eller at siste rest i betongen fra bilen ikke har riktig kvalitet. Noen ganger kan det skyldes støvelspor ved at utstøper har tråkket ned steinene så kun finstoffet ligger igjen på toppen.
4. Mekaniske skader – Etter grovsliping og impregnering med EverCrete er flaten vesentlig mer motstandsdyktig mot skader og forurensing. Gulvene bør allikevel stedvis tildekkes med FloorGuard eller annet materiale for å beskytte mot søling, byggavfall og mekaniske skader fra andre fag. Les mer om FloorGuard

Tidspunkt for betongsliping

Tidspunkt for sliping er ikke av vesentlig betydning for resultatet, men bør ikke påbegynnes før etter 3 til 6 døgn avhengig av herdetemperatur.

Etter 6 døgn er det slik at jo hardere gulvet blir desto flere arbeidstimer brukes på slipingen. I praksis er det ikke gjennomførbart å slipe større flater mer enn ca 3 mm. Maskinen sliper gulvet tilnærmet plant, og innenfor realistisk oppnådd toleranseklasse i utstøping, vil det stedvis medføre opp mot 6 mm. Dette kan gi et urolig mønster i gulvflaten og er best egnet for små områder.

Dersom stort tilslagsmønster er beskrevet, må gulvet slipes mellom 36 og 72 timer etter utstøping for å komme ned 5 mm. På et senere tidspunkt vil sliping til store tilslag bli for tidkrevende, eller vi må bruke en Shaver. Større flater hvor dette er ønskelig må seksjoneres, og støpes og slipes fortløpende.

Antall ganger flaten må slipes varierer med utstøping, overflatebehandling, betongkvalitet, og hvilket tilslagsbilde som er beskrevet. Anbefalt slipedybde er 1,5 til 2,5 mm. Ved denne slipedybde oppnås det jevneste tilslagsbildet dersom flaten er brettskurt 2 ganger og ikke er stålglattet.

Fersk betong kan slipes med alle metalltrinnene etter 6 dager men kan poleres først etter 14 dager.

Impregnering av betongslipte flater med EverCrete ® fuktsperre

Betong er brukervennlig og sterk. De svake punktene er restfukt og overflatens reaksjon på syreholdige væsker.

EverCrete® fuktsperre gir betongen en stor motstandskraft mot fryse-, og opptiningssykluser og beskytter mot klor, sulfat og opptiningssalter. Selv etter 300 fryse-, og opptiningssykluser er betong som er behandlet med EverCrete® perfekt bevart og like solid.

For polerte eksponerte flater er derfor impregnering med miljøvennlig EverCrete ® etter grovsliping viktig for å herde betongen, bevare utseende og beskytte mot fukt og forurensing i et langt liv.

Les mer om EverCrete® og se tester og videoer

Sluttbehandling og vedlikehold av et betonggulv

Et slipt og maskinpolert betonggulv som er impregnert med EverCrete er i seg selv mer enn nok da overflaten blir stein hard og motstandsdyktig mot piggdekk, salt, diesel og olje.

Gulvet kan poleres/ sluttbehandles ytterligere mot blank eller matt finish avhengig av miljøpåvirkning, bruksområde og budsjett.

Selv om vi gjerne leverer, fraråder vi skinnende blanke gulv, ofte kalt speilgulv som er slipt/polert med opptil 9 trinn. Med et slikt gulv vil hvert eneste fotavtrykk og potespor fra kjæledyret synes på overflaten og det blir uforholdsmessig mye polering med fille. For privatpersoner som skal «bo» med gulvet holder det med inntil 5 slipetrinn. For bedrifter som vil ha en skinnende salgsutstilling kanskje inntil 7 trinn, eller speilgulv med 8 trinn og en termal sluttbehandling med High Speed polering.

Les mer om diverse sluttbehandlinger her

Eksponert slipt betong i dusj / våtsoner

Betong er i seg selv ikke tett men _tett nok_ til de fleste våtsoner. Siden betongen er _tett nok_ vil vannet fordampe raskere fra overflaten enn det går igjennom betongen. Det er meget viktig å impregnere med EverCrete som danner en permanent vannbarriere. Varmekabler bidrar også til dette.

Arbeidet med å få betongen vanntett er ikke vesentlig forskjellig fra annen betong. Hovedsaken er at den ikke kan ha sprekker og riss, som til en viss grad er akseptert ellers. Dette løses med overdimensjonering av svinnarmering og krav til betongleverandøren om en betongoppskrift med lavest mulig v/c tall, som er vektforholdet mellom vannet og sementen.

Betongen blir tettest mulig med lavt v/c tall. Videre oppstår det mindre sprekker og betongen blir enda tettere med lav varmeutvikling i herdeprosessen.

Betong består av vann, sement, tilslagstein og tilsetningsstoffer. Det er steinen som gjør betongen sterk. Jo mer tilsetning av stein jo sterkere blir betongen. Og jo mer stein som blir tilsatt jo mindre svinner den. Når man produserer betong blander man alltid vannet med sementen før man tilsetter resten. Denne blandingen av vann og sement kalles sementpasta og det er det innbyrdes vektforholdet mellom vannet og sementen som kalles v/c-tallet. Dette er et meget viktig parameter ved betongproporsjoneringen fordi den har stor innvirkning på hvilke egenskaper den ferdige betongen vil få. Hvis man blander betong med v/c-tall som er lavere enn 0,4 risikerer man at ikke all sementen blir utnyttet fordi den ikke har vann nok å reagere med. Betong med v/c-tall på 0,4 er nær det optimale mht kvaliteten på den ferdige betongen. Ofte blandes det betong med v/c-tall opp mot 0,7 og i ekstreme tilfeller opp mot 0,9. Dette vil føre til redusert betongkvalitet, men fordelen er at betongen blir lettere å jobbe med fordi den blir mer flytende.

Så er det slik at selv om overflaten slipes, impregneres og herdes finnes ingen garanti for at det rett under overflaten allikevel kan være en sprekk som gjør gulvet utett. I våtsoner hvor det vil stå vann, og man ikke kan leve med at eventuell vannlekkasje går ned i grunnen, anbefales derfor prinsippet «både buksesele og belte».

Det anbefales derfor en sveiset Protanmembran under støpen som går ned i ekstra hjelpesluk under støpen som har grenrør til avløpet og 20 cm opp langs veggene. Det man må huske på er å sparkle / bygge fall 1:100 på underlaget under støpen, slik at eventuelt vann som trenger gjennom betonggulvet og kommer ned på Protanmembranen også renner ned i sluk. Vannet vil da ikke bli stående da dette vil lukte høgg etter noen år.

Avklar alltid med den lokale godkjenningsmyndigheten at våtromsnormer- og forskrifter følges.

Unngå klassiske feil med slipt baderomsgulv.

Husk at sluket må være designet for slipt betong – ikke for fliser.

Sluket skal ligge tilstrekkelig under det ferdig slipte gulvets overflate for å ta imot vann. Rørlegger må informeres om at det ikke skal fliser på gulvet. Dersom dette ikke kommuniseres vil rørlegger garantert bruke feil sluk og sluk-ringen av sort plast vil bli synlig da den ikke vil bli nedsunket i støpen.

Fall mot sluk, slukrist og høydelaser. Hvis det ferdige gulvet skal være betongslipt kan det ikke «bare fikses» med sparkel senere. Betongen skal omslutte den ytre diameteren av sluket totalt og med flere cm overstøp. Bruk skumlister ned i selve sluket og der slukrist kommer så det ikke fylles med betong.

Det skal støpes med nok overstøp over nivået til sluket slik at det er nok betong til å slipe frem et jevnt fall til sluket som er laveste punkt. Det skal være et fall på 1 cm pr 100 cm gulv og gjerne 1 cm pr 50 cm i dusjområdet. Så hvis avstand fra sluk til motgående vegg er 3 meter skal det være minimum 3 cm overstøp + 3 mm og slipe på.

Kotehøyde skal være høyden tatt på ferdig støpt og slipt gulv. For å unngå krangel i ettertid anbefaler vi apotek-kontrollmetoden ved at to byggansvarlige dobbeltsjekker at beregnede høyder er riktig for å få tilstrekkelig fall. Deretter anbefales at disse to i felleskap slår inn en spiker for å markere for utstøper hvor høyt han skal støpe/flyte betongen.

Ansvarlig for støpingen må huske å «disse» frem fall mot sluk når støpningen begynner sette seg. Dersom det er designslukrister inntil vegg – Husk å støpe såpass høyt mellom vegg og stålkanten på designslukristen at det er nok å slipe frem fall på. Bruk høydelaser.

Der veggfliser skal være helt ned og møte slipt gulv uten gulvlist – Vent med å flislegge veggen da dypere kantsliping vil slå i stykker flisene.

Sklisikring

R – Skalaen er en skala i den tyske standarden DIN 51130. Den er overførbar til den mere globale PTV skalaen ( Pendulum Test Value).

Et høypolert HTC Superfloor gulv tilfredsstiller R12 i tørr tilstand. Men når gulvet blir vått øker risikoen for å skli og et høypolert Platinumgulv klarer kun R9 – R10 i tester utført i laboratorium. Dersom det er krav til sklisikring bør man alltid slipe et testområde og matte ned overflaten med pads inntil gulvet er tilfredsstillende sklisikret.

Reparering av betongflater

Reparering av en betongflate er av og til nødvendig

Les mer om hvordan

CXP Kvalitetssikringsrapport (KS)

Utfra faktorene som er beskrevet kan utførelsen før vår overtakelse av prosjektet rett under overflaten skjule luftbobler, fremmed-elementer og forskyvninger av tilslagsbildet som påvirker sluttresultatet.

Den aller første muligheten for oss til å danne oss et bilde av den faktiske kvaliteten på betongen er når slipemaskinen er i gang med grovslipingen på stedet. Avvik som blir oppdaget dokumenteres i vår KS-rapport og kommuniseres oppdragsbestiller/kunde tidligst mulig. Vi foretar en vurdering av kvaliteten på utstøpingen, tar eventuelt bilder og anbefaler tiltak. Dersom det i vår KS-rapport bemerkes avvik i støpearbeidet som kan medføre en senere reklamasjon må det være en dialog. Ved tilfelle stoppes arbeidet midlertidig i påvente av befaring av kunde/oppdragsbestiller/entreprenør som sammen må avgjøre tiltak eller ikke. En eventuell reklamasjon skal vurderes av en sakkyndig på betongstøping.

Beskytt det nye gulvet ditt i byggefasen

Vi forhandler Floorguard. Les mer her

Vil du vite mer om hvordan lage flotte betongflater ?

Ønskes det mer kunnskap for optimale og flotte resultat er det utførlig beskrevet i «Den akademiske bok om betongoverflater» eller bransjens nettside www.betongstudio.no eller i veiledningen «Beskrivelser av synlige betongoverflater» for arkitekter og rådgivende ingeniører eller Norsk Betongforening sin publikasjon nr. 15.