Betongtilslag – er en fellesbetegnelse på stein og sand som blandes inn i betongblandingen og utgjør det største volumet på ca 65-80% av totalvolumet til betongen. Sementen er limet i blandingen. Den limer sand og stein sammen. Betongtilslaget er det som blir synlig stein etter sliping (eksponert).

Et godt slipt og impregnert betonggulv kan derfor sammenlignes med et stengulv eller keramiske fliser når det er ferdig slipt og bearbeidet med kjemi, med det fortrinn at det ikke finnes fuger. Knusing av kanter og hjørner begrenses til overgangene mot andre tilstøtende gulvbelegg og vil være av minimal betydning. Gulvet er homogent og avskalling og lagdeling vil ikke forekomme. Overflatestyrke/slagfasthet på et betonggulv økes vesentlig (opptil 30 %) ved sliping og impregnering.

 

Tidspunkt for sliping og slipedybder – Tidspunkt for sliping er ikke av vesentlig betydning for resultatet, men bør ikke påbegynnes før etter 3 til 6 døgn avhengig av herdetemperatur på betongen. Fersk betong kan slipes med alle metalltrinnene etter 6 dager men kan poleres først etter 14 dager.

Gold – 1-2 mm sliping er grunnsliping, her vil man ikke ha mye synlig stein

Satin – 2-3 mm sliping er medium sliping, her vil man ha synlig stein men ofte noe variert steinbilde.

Silver og Platinum – 3-5 mm sliping er dypsliping, her er steinbilde tydelig og ensartet

 

 

Hvilken Trykkfasthetsklasse-, og Bestandighetsklasse egner seg for et gulv….

Hva betyr B30M40 ? – I Norge blir kvaliteten til en betong klassifisert etter Norsk Standard NS-EN 206-1. Standarden klassifiserer betong etter de to mest kritiske egenskapene som er trykkfastheten og bestandigheten.

 

Trykkfastheten til en betong bestemmer det maksimale trykket (lasten) en
betongkonstruksjon tåler ved en bestemt dimensjon uten at den går til brudd. Trykkfastheten vurderes ved at det støpes et prøvestykke i form av en sylinder eller en kubiskformet terning i en bestemt dimensjon, for deretter å trykke prøvestykket helt frem til den går til brudd.

 

 

 

 

 

 

I tabellen under kan en se trykkfasthetsklassene for normalbetong og tungbetong.

 

Bestandighetsklassen til en betong bestemmer hvor godt betongen er egnet til å tåle ytre påkjenninger over tid. Bestandighetsklassen bestemmes utifra miljøet og/eller omgivelsene på området betongen skal plasseres. Det er derfor viktig å lage betong med riktig bestandighetsklasse med tanke på hva gulvet skal utsettes for og optimal levetid.

 

 

Enklere forklart betyr det at en betong som befinner seg innendørs der den ikke opplever vær og vind, ikke trenger like god bestandighet som en betong som skal plasseres i Nordsjøen der den opplever et ekstremt værmiljø, eller betong som skal holde på vannet i store demninger. I Norge produseres det derfor syv ulike typer betong. Bestandighetsklassen M til betongen bestemmes av det effektive vanninnholdet, der tallet etter M angir mengden vann i betongen. Bestandigheten er bedre desto lavere tallet (vanninnholdet) er.

• For et innendørs slipt gulv er det beste å velge en svak betong (lav bestandighet), for jo mindre sement som er i betongen, jo mindre varmeutvikling får du under herdingen, og jo mindre risiko for svinnriss blir det.

Forskjellen på B20 og B40, er at B40 har dobbel styrke i forhold til B20. En sterk betong er bedre egnet utendørs ettersom den tåler bedre vann og fukt. Den er tettere og veier mer. Men B20 skal man helst ikke bruke på steder som utsettes for fukt. Derfor har B30 og B35 blitt den mest brukte innendørs. Så finnes betong i andre enden av skalaen som brukes på krevende prosjekter som krever lite sprekkdannelser/svinnriss ( f.eks Bjørvikatunnelen). Da benyttes f.eks flygeaske som tilsetning i bindemiddelet for å få lavere varmeutvikling under herdingen og dermed mindre sprekkdannelser.

Eksempel på beskrivelse: B30 M40 Cl 0.4 D16mm S4
B30 M40 angir trykkfasthetklasse -og bestandighetsklasse
Cl 0.4 Kloridklasse – angir at største tillatte kloridinnhold i forhold til sementmasse er 0,40 %
D16 angir siktestørrelsen på den grusfraksjon som er brukt.
S4 angir synkmål (S4 står for 160-210 mm)

36 gode råd for en optimalt flott og strøken betongslipt flate…

Sluttresultatet er som sagt helt avhengig av planlegging og innsatsen både før, under og etter støpearbeidet. Alt begynner med en definering av synligheten i tilslaget. Dernest må du bestemme deg for et utførende støpefirma som vet hvor mange innsatsfaktorer og tid de må sette inn for å minimere mengde svinnriss- og mikrosprekker i støpen.

Synligheten i tilslaget varieres med slipedybde. Videre er det slik at svinn- og mikrosprekker i stor grad kan kontrolleres både med armeringsmetoder, tilsetninger i betongen, lufttemperatur og lite vind. Det er særdeles viktig å være oppmerksom på våre 36 gode råd som må kommuniseres til alle involverte.

Hva du må planlegge før støpningen…

• Sørg for god dialog – mellom arkitekt, entreprenør, rådgivende ingeniør, betongleverandør, utførende støpefirma, betongsliper og kunde. Alle må informeres om at gulvet skal slipes.
• Planlegging, prosjektering, utførelse og faglig ansvar – En godt utført jobb er et resultat av samarbeid i et godt koordinert team der alle jobber mot samme mål: å oppnå en vellykket betongoverflate. Prosjektering av gulvet bør avsluttes i god tid før utførelsen, slik at det sikres tilstrekkelig tid for planlegging og viktig forarbeid før utførelsen.

Designeren har ansvar for å skape en estetisk utforming. Den som beskriver (prosjekterende) er ansvarlig for å definere de tekniske kravene for at armering, betongkvalitet og dimensjoneringer for et slipt betonggulv overholdes. Utførende entreprenør er i samarbeid med betongprodusenten ansvarlig for mottakskontroll av betongen og at utførelsen av støpingen er i overenstemmelse med kravene.

Last ned oppskrift på betong og støping for Husqvarna Superfloor her (PDF)

Oppbygging av gulvkonstruksjon før støp 

• Underlaget på terrenget – bør ha en høydetoleranse på +/- 20mm og en jevnhet målt med 3 meter lang rettholt på +/- 10mm. Det enkleste måleutstyret for kontroll med høyden er bruk av roterende laser.
• Ustabil grunn – På ustabil grunn legges fiberduk for å forhindre at stedlige masser (leire og jord) blander seg med den tilførte pukken/grusen som brukes som bærelag. Sand legges på pukken/grusen som avretting. Det må brukes laser for en helt rett avretting. Alle ujevnheter vil forskyve seg etter hvert.
• Kabler og ledninger – Husk at alle typer kabler og bunnledninger trekkes inn i byggegrop før ringmur forskales og støpes. Husk at kjøkkenøyer også skal ha strøm og vann.
• Isolasjon – Det legges 5 centimeter EPS S-80 eller XPS rett på det avrettede sandlaget.
• Radonsperre legges
• Isolasjon – Et nytt lag 5 centimeter EPS S-80 eller XPS legges på radonsperren
• Plastfolie – tykkelse 0,2 mm må være på oversiden av isolasjonen hvis det støpes under åpen himmel. Plasten fungerer både som fuktsikring oppå isolasjonen og som som glidesjikt for betongen. Plasten skal også dras opp etter veggen der gulvet beveger seg bort fra veggen.
• Fuger på større gulvflater. Erkjenn at svinnriss, sprekker og krakelering skyldes fysiske lover og planlegg tiltak ut fra det – Kanskje lage flere støpefelt og støpe i flere omganger ? Svinnriss og krakelering oppstår fordi all normal betong uansett oppskrift har et uttørkingssvinn. Selve steinmassen beholder jo sin fysiske størrelse og blir verken større eller mindre. Man bør derfor velge så store steiner (tilslag) som mulig (Dmaks), men ikke større enn 1/3 av gulvtykkelsen. Det er selve betongen som krymper når den tørker. Denne svinnbevegelsen kan variere fra 0,3 mm/mtr til opptil 0,8 mm/mtr hvis betongen har høyt vanninnhold. Større gulvflater med slipbar betong må derfor være oppdelt med fuger.

Egenkontroll av eget arbeid – Du leverer vel ikke en skriftlig eksamen uten å lese over svarene flere ganger ? Før du begynner med armeringen anbefales å kontrollere det du og byggherre har tenkt. Ta en kopp kaffe og vær to stykker som dobbeltkontrollerer på tegningene at alle rør og ledninger er der de skal være. Spesielt strøm og avløp til kjøkkenøyer glemmes (bildet). Dette er krise og må da lages senere med et slissespor i det flotte slipte betonggulvet og reparasjoner vil alltid synes.

Det er 12 tiltak som må gjøres i gulvkonstruksjonen for å minimere svinnriss og skjønnhetsfeil.

• 1. Naturlig oppdeling av støpefelt – Avsluttes mot der f.eks lettvegger og kjøkkenbenker kommer. Jo mindre støpefelt jo mindre risiko for svinnriss får du. Medfører gjerne støp i flere runder.
• 2. Glidesjikt – Før du begynner med armeringsnett må du lage et glidesjikt som betongen legges på. Friksjonskreftene fra gulvet som oppstår av svinnbevegelsen vil da reduseres mest mulig. Dette oppnås ved å først avrette og komprimere underlaget skikkelig, deretter legge 2 lag plastfolie som glidesjikt rett under betongen. Plastfolien bør også trekkes opp langs veggen for å minimere antall fastholdingspunkter som kan forårsake sprekker.
• 3. Armering – Etter at glidesjiktet er lagt brukes mer enn tilstrekkelig og overdimensjonerte armeringsnett – For å sikre godt resultat og minimere faren for ufrivillig riss og sprekker anbefales 120 mm tykkelse på gulvet når det skal slipes, Bruk minimum et K189 armeringsnett for feste til vannrør / kabler plassert på armeringsstoler i stedet for å krampe fast rør og kabler i isolasjonen, da punkteres plasten. Bruk av skinner som festeanordninger for rørene kan føre til uønskede riss og bør derfor unngås i gulv med strenge risskrav. Over legges ett lag K257 eller K335 armeringsnett på armeringsstoler. Vurder gjerne to lag armeringsnett. Bare husk at dobbeltarmerte gulv ikke skal være tynnere enn 150 mm og krever normalt spesielle tiltak for å få plass til armeringen. Overdekning av betong over det øverste nettet bør ikke overstige 30-35 mm, fordi hvis armeringen ligger lenger ned fra overflaten har den liten nytte mot riss. Husk å justere høyden på nettet mot beskrevet kotehøyde.
• 4. Varmerør og trekkerør for strøm – For gulvtykkelser mellom 100 og 150 mm skal varmerørene legges midt i tverrsnittet, eller stripses oppe på øverste armering. Elektriske trekkerør stripses fast under armeringen.
• 5. Husk ekstra armering ved fastholdingspunkter – I tillegg til de grove armeringsnettene er det nesten umulig og å lage utforminger på gulv som ikke gir spenningskonsentrasjoner. Det er også områder hvor en ikke kan følge prinsippet om fri bevegelse fullstendig ( søyler, hjørner, kanter, oppstikk). På alle disse stedene bør en bruke 2 stk ekstra 12 mm kamstål på ca. 1 mtr. lengde som armering. Kamstålet stripses til armeringsnettet i 45 º i forhold til den rette linjen til armeringsnettet inntil oppstikk, utvendige og innvendige hjørner for å stoppe eventuell rissutvikling.
• 6. Bruk Ethafoam skum-matte for minimering av fastholdingspunkter ( søyler, sluk, hjørner etc) – Utover glidesjikt og solid armering anbefales også å bruke 10 millimeter Ethafoam skum-matte rundt alle vegger, søyler og oppstikk slik at gulvet har enda større mulighet til å bevege seg uten fare for oppsprekking. Da reduserer du også risikoen for sprekker noen år senere hvis naboen sprenger eller det er et lite jordskjelv. Skum-matten må dekke hele tykkelsen på gulvet slik at betongen ikke kommer i kontakt med tilstøtende konstruksjoner. Skum-matte anbefales også utendørs mellom støp og fjell/berg hvor det er naturlig at naturen kan bevege seg. Et bitte lite jordskjelv beveger et fjell og lager garantert sprekker i betongen
• 7. Fjern uheldige påvirkninger – Løse isoporbiter, stripsrester fra varmekabler og små trebiter må fjernes før støping da disse kan flyte opp og bli liggende i eller like under overflaten. Dette gjelder også strips på varmekablene som stikker opp da de kan bli synlig ved sliping. Dersom det skal bygges på vinteren må snekker/tømrer informeres om at gulvet skal slipes da noen strør salt på betongoverflaten for å fjerne is. Saltet løser opp bindemidlene i betongen og ødelegger overflaten.
• 8. Rissanvisere og fuger – Begynn å se for deg hvor rissanvisere og fuger bør være og hvem som skal utføre dette.
• 9. VIKTIG ! Gulvene må få ligge uten aktivitet minst 24 timer (ett døgn) i varmegrader etter påføring av sluttbehandlinger for å herde med tilgang til oksygen. Deretter dekkes gulvene om nødvendig med et ikke-klebende diffusjonsåpent ( pustende) belegg for å hindre søl og skader fra andre fag. Det må gå 7 døgn før tung belastning.
• 10. Tidspunkt for utstøping på sommer – Vurder værmeldingen og temperatur ved utendørs støpning. Dersom det er ekstremt varmt vær – vent med støpning da det garantert vil bli mer riss enn normalt !
• 11. Tidspunkt for utstøping på vinter – Betong tåler ikke å fryse i en tidlig fase. Hvis overflaten fryser før den oppnår minimum 5 megapascal trykkstyrke rekker ikke bindingene i sementpastaen å bli sterke nok. Resultatet blir en porøs og myk overflate ikke egnet for sliping. Dersom det må støpes i kuldegrader må det settes opp telt og fyres til varmegrader for å få en vellykket brettskuring rett etter støp. Betongen bør bestilles oppvarmet fra fabrikk til 25 °C med maks ekspanderende og svinnreduserende tilsetninger. Armeringen bør også varmes opp med propanblåselampe/ gassbrenner rett før utstøpningen for å unngå mislykket betongherding i overgangen iskaldt jern/ romtemperert betong. Det må også brukes herdemembran. Overflaten må etter støpningen/ brettskuringen dekkes med plast og det må budsjetteres med fyring i teltet over flere dager for at overflaten skal herdes i varmegrader. De som sparer på fyringskostnader i den kritiske herdeperioden får igjen den sparte kostnaden i forsinkelser og ekstra arbeid da vi må dypslipe vekk myk og porøs overflate. Det blir da også et stort steinbilde.
• 12. Fokus spesielt ved støpning ute – Murphys lov – Hvis alt ser ut til å gå bra – så har man oversett noe. Med mindre ansvarlig for støpningen er «hands on» både før-, under- og etter støpning (spesielt ute) skjer det alltid et eller annet som garantert kommer frem senere ved slipingen. Utførelse i lukkede bygg gir best sikkerhet for god kvalitet. Les mer om Murphys lov

Når du er ferdig med å bygge opp gulvkonstruksjonen er det ytterligere tiltak som kommuniseres til betongblanderiet og håndtverkerne. Disse tiltak er spesielt viktige hvis du skal støpe gulv med kun små tilslag som Stangegulvet. Følgende 6 tiltak kan bidra ytterligere til å redusere svinnriss

• 1.Bruk uredusert betong – Det må brukes en uredusert betong med tanke på steinmengde og hvis du får med deg betongblanderiet så kan du med fordel tilsette 100 kg ekstra stein pr m³.
• 2.Type og størrelse av steinmaterialet i tilslaget – Dersom man skal lage et gulv med kun små ensartet stein må steinstørrelse i betongen være maks 8 mm i diameter. Best resultat med jevnt ensartet tilslag med små stein, salt & pepper, får du med å bestille Dmax 8 Finsats (elvegrus). Støpbarheten med Dmax8 Finsats krever klasse S5 med synk 250 mm, veldig bløt betong. Svinnpotensialet øker som kjent med redusert steinmengde og/eller mindre kornstørrelse (steinstørrelse). Dersom kun Dmax 8 Finsats (elvegrus) skal brukes er det fysiske lover som sier at vann- og sementbehovet må økes dersom støpbarheten skal opprettholdes og gir derfor større sannsynlighet for uttørkingssvinn.
• 3. Bruk derfor sementer som danner liten herdevarme – Bruk en B35M45 som har et mindre vann/sementforhold enn B30M40. Temperaturendringer i betongens herdevarme skaper nesten alltid volumendringer i materialet. Svak betong anbefales fordi jo mindre vann/sement som er i betongen, jo mindre varmeutvikling får du under herdingen, og jo mindre risiko for svinnriss og sprekker blir det. Be derfor betongblanderiet om tilsetninger som reduserer behovet for vann/sement men opprettholder flytegenskapene. Blanderiet kan låse et lavt vann- og sementbehov ved i stedet å tilsette Superplastiserende flytstoffer(SP) som øker flytegenskapene. Betongen blir litt seigere å legge ut for utstøperen, men reduserer risikoen for svinnriss. Les mer om Superplastiserende SX-23 her
• 4. Bestill også betongen med Ekspanderende og Svinnreduserende tilsetninger – Tilsetningene sørger for minimalt med bevegelse i betongen under herding. Derfor kan man støpe større felter uten fuger, oppnå rettere flater og estetisk bedre resultater. Les mer om ekspanderende tilsetninger her  –   Les mer om svinnreduserende tilsetninger her
• 5. Polypropylenfiber, som SIKA Crackstop, kan også brukes for å redusere plastisk svinn. Det bidrar også til å opprettholde en jevnere tilslagsstruktur i betongen. Les mer om Sika Crackstop her
• 6. Fiberarmert betong – Styr unna – Husk at det ved bruk av fiberarmert betong vil bli synlige metalltråder i overflaten etter sliping. De ruster. Egner seg ikke hvis gulvet skal slipes.

Det er verdt å merke seg at selv i den strengeste gulvklassen, klasse 1, er det satt toleranse ≤ 0,3mm for risstørrelse. Dette betyr at uansett hva man gjør av tiltak ikke kan garantere at betongen ikke risser.

Still krav til utførende støpefirma…

• Forsikre deg om at betongleverandør og utførende støpefirma forholder seg til kvalitetskrav, normer og samsvarsprøving til betong som skal slipes – En byggherre som skal slipe betonggulvet må forvente at betongkvaliteten følger anbefalingene i Norsk Betongforenings publikasjon nr. 15 «Gulv på grunn» av oktober 2017. Tilslaget må være egnet for sliping og det anbefales gulvklasse 1 for å oppnå best mulig resultat.
• Betongleverandøren er underlagt produksjonskontroll i.h.h.t NS-EN 206. Dette betyr at kravet til konsistensprøving av en betong er minimum 1 gang pr 400 produserte m³. Betongprodusenten gjennomfører da forskjellige prøver av betongen for å vurdere om betongen er i samsvar med spesifikasjonene, herunder NS-EN 206-1. Dette kalles samsvarsprøving.

Last ned Norsk Betongforenings publikasjon nr. 15 «Gulv på grunn» ( PDF)

Ut i fra NS-EN 13670 skal utførende støpefirma minimum utføre en visuell mottakskontroll av betongen og spesielt se etter de karakteristiske hvite og sorte stripene i betongen som er grunn til å undersøke nærmere. I tillegg til blanderapporter fra betongfabrikken plikter utførende støpefirma også å føre en støpedagbok for å ettergå eventuelle reklamasjoner.

På støpedagen sjekkes konsistens på betongen ( Synk)…

• Betongen må kontrolleres for riktig «Synk» av utførende – Konsistens på betongen måles med en synk-kjegle. Se video fra Ribe Betong her
• For å få en fin overflate uten riss og steiner rett under overflaten må betongen ha en synk i klasse S4 som tilsvarer halvflyt betong med synkmål mellom 160 – maks 210 mm. Hvis det brukes betong med synk over 210 mm er du over i klasse S5 som er flytbetong, en svært bløt betong som ofte benyttes på gulv som bare skal “disses”.
• Dmax8 Finsats (elvegrus) – Klasse S5 med synk 250 mm kan brukes på gulv med kun Dmax8 Finsats (elvegrus) dersom spesielle tiltak nevnt ovenfor er utført. Stort potensiale for svinnriss jo tykkere du støper.
• Pumping – Ved pumping bør det benyttes 3 tom`s slange.
• Riktig utlegging med slange – For at betongen skal gi et ensartet slipt resultat må finstoffet omslutte alle partiklene i betongen. Utførende gulvstøper må derfor lykkes i å legge ut betongen plant med en metode som fortsatt sikrer at det er tilstrekkelig med grovt tilslag også i toppen av tverrsnittet. Dersom man ved utlegging av betongen har pumpeslangen for høyt vil det medføre separasjon av tilslaget i betongen en kort stund inne i slangen og større stein vil presses for langt ned i betongen. Også pumpetrykket påvirker hvordan tilslaget legger seg i overflaten på gulvet. 
• Tråkk ikke i ferdig utlagt betong – Husk at jo flere folk som går i betongen dess mere tilslag blir tråkket til bunns og resultatet blir tallerkenstore områder fra støvlene uten tilslag i det ferdig slipte gulvet.

• Betongkonsistens for pumpe eller renne ? (B30 – B35) – Dersom betongen skal kunne pumpes må den være homogen og deformerbar. Ellers kan den ikke passere gjennom bend og innsnevringer ( reduksjoner) i røret. Når et betonggulv skal slipes vil kravet til betongkonsistens for å kunne pumpes komme i konflikt med hvilke optimale fysiske forutsetninger betongen må ha for sliping. Fordi jo bløtere betongen er jo mer stein vil synke under støpingen og altfor bløt betong øker også risikoen for krakelering og svinnriss under herdingen. For utførende støpere med dårlig tid og lite kunnskap kan også fristelsen til en kort dag på jobb bli for stor fordi  jo bløtere betongen er jo lettere går utlegging av betongen. Velg derfor et utførende støpefirma som gjør mottakskontroll av betongen og vet hvor viktig betongkonsistens er for sluttresultatet på slipte gulv.
• Betongen bør roteres/blandes under transport og i minimum 5 minutter på maks hastighet på byggeplassen før lossing starter. (Dette er for å sikre jevnest mulig fordeling
  av steinene i betongen.)

Feil konsistens på betongen- kan oppstå gjennom feil bestilling fra utførende støpefirma, feil blanding fra fabrikken eller den har ligget på betongbilen en stund, eller at betongbil under oppstart bruker en bløtere konsistens gjerne tilsatt smøremasse på de første 200 literne for at pumpa skal komme i gang. Dette kan ettergås ved å se i støpedagboken til utførende støper som har hatt mottakskontroll av betongen. Vi har også tilfeller der det er blitt tilsatt for mye SA (Størkningsakselerator) av sjåføren på byggeplass. Dette brukes for at utstøper kan slippe til tidligere med å brettskure gulvet men er en risiko for gulv som skal slipes fordi betongen kan bli altfor bløt. Dette medfører også gjerne separasjon i betongmassen. En for høy synk som er på grensen til separasjon gir mye svinnriss og mikroriss i overflaten og steinmengden i betongen synker for langt ned i overflaten. Betongen blir da ikke optimalt egnet for sliping da den «spyttes» ut via pumpe/slange og kan resultere i «skyer» av pasta og finstoff i – og rett under overflaten. Steinene som synker ned vil da kreve fordyrende fresing for å finne bra nok steintilslag. Av den grunn bør betongbilen unngå å tømme de første 200 literne av betongen på et gulv som skal slipes.

Det er finstoffet i betongen som fungerer som smøring/glidemiddel av rørgater/slanger. Dette finstoffet består av en konsentrert blanding av kalk, sement, silika, flygeaske, slagg, vann, filler og andre tilsetninger. Dette kan medføre at den herdede overflaten kan suge senere behandlinger ujevnt. Under betongimpregneringen kan det fremheves områder med mørkere partier – og gulvet får skjolder og ujevn mottakelse av sluttbehandlinger. Dette ligger i betongen og er ikke betongsliperens feil.

Innsats under støpningen…

Planlegg for brettskuring – Ha utstyret for brettskuring på plass, etter utstøpning kan man komme utpå etter bare en time eller det kan ta mange timer avhengig av vær, vind og tilsetninger i betongen. Fotavtrykk – Det må ikke gås på betongen før den er helt herdet. Selv et fotspor kun 2 mm ned i flaten kan synes etter slipingen.

• Herdemembran (parafinvoks) og plast – Dersom det er ekstremt varmt vær eller varslet mye vind – vent med støpning til det er væromslag ! Dersom du allikevel må støpe husk å påføre herdemebran med sprøytepumpe umiddelbart etter dissingen, brettskur, og påfør herdemembran igjen. Herdemembran er med på å hindre for rask avdamping på betongen. Deretter påføres det masse vann på overflaten og plasten legges på så snart betongen ikke kleber. Ved lufttemperaturer på under 5 plussgrader må det ikke tilsettes vann i forbindelse med herdingen.
  For å unngå kantreis må det forsøkes å hermetisere både sidene og overflaten med plast i 7 dager. Er flaten liten kan det hjelpe med en stor presenning eller et telt som skygger hele flaten for solen. Forsikre deg om at plasten har 30 cm overlapp, legg på stener ved skjøtene så den ikke blåser av stedvis. Noen ganger blir det da nesten ikke svinnriss/kantreis, noen ganger gjør varmen og vinden at det allikevel blir svinnriss/kantreis. Herding bør minimum være i henhold til herdeklasse 3 i samsvar med NS-EN 13670 Les mer om herdemembran for sommer  
• Oppnå mest mulig retthet i utstøpingen – riktig Kote. Nøyaktig utførte avslutninger mot vegger og kanter. Betong med synk 190 spesialbestilt for betongsliping må ofte krafses ut da den er seig og ikke selvutjevnende. Bruk høydelaser/ roterende laservater over gulvet for å kontrollere nivået. Dekket må støpes med nødvendig overtykkelse slik at det opprettholdes riktig Kote/ tykkelse etter sliping. Dette må utføres i forhold til beskrivelsen av hvor dypt det skal slipes.
• Støpning av gulv med sluk og/eller renner i bassengområder. Husk å støpe ut en rygg langs gulvet som høyeste punkt for å sikre «tilstrekkelig fall» etter sliping. Et fall på minimum 1 cm pr mtr vil være tilstrekkelig for at vannsøl utenfor en dusjnisje sakte, men sikkert vil finne veien mot sluket, og er også tilstrekkelig for avrenning av lekkasjevann. Minimum 1 cm pr 50 cm er nødvendig i regulære dusjområder for å sikre god og rask avrenning. Det er bedre med for mye høydeforskjell enn for lite. Er det for altfor mye kan vi tilpasse med betongfres før sliping.
• Husk at det er under selve utstøpningen oppnådd retthet eller fall på gulvet etableres. Et helikopter under brettskuringsprosessen kan bare jevne ut svanker/buler til en viss grad –   Se video med utstøpning av betong B35 med synk 220
• Dissing/vibrering – Når du er fornøyd med nivået må gulvet disses for å stryke av betongen og presse eventuelle tråder av stålfiberarmering ned, se video av manuell dissing her. Vær forsiktig med vibrering, steinene synker ned og tilslaget kan bli borte.

Brettskuring eller stålglatting etter støpingen ?

• Utstøpt flate som skal slipes må først brettskures med skureblader og helikopter, deretter lett stålglatting med glatteblader og helikopter. Husk alle hjørner og kanter. Overdreven brettskuring gjør det vanskeligere å slipe overflaten. Hvis betongoverflaten ikke brettskures, vil det føre til flere porer i den. Hele hensikten med brettskuring er å fjerne flest mulig luftbobler, porer og grater i og like under overflaten. Det må IKKE brukes dekkevibrator som vibrerer steinene lenger ned i overflaten.
• Utførelsen av brettskuring har avgjørende betydning for synlighet av tilslagsmaterialet og mengde av finstoff i overflate. Dette gjøres så snart man kan gå på betongen. Men det må ikke gås på betongen før den «satt seg» nok til å bære en mann uten å avsette fotspor. Selv et fotspor bare 2 mm ned i flaten kan synes etter slipingen. Bruk derfor gjerne isoporplater å flytte deg fortløpende med under brettskuringen. Ikke bruk støvler med grove mønster i sålen.
• Brettskuring bør helst utføres i to omganger. Først utlegging og sletting mens betongen er fersk, deretter en poretetting helt på slutten av prosessen. Det kan gå flere timer mellom de to. På siste brettskuring må også kanter, hjørner og avslutninger behandles fullstendig, helst med håndbrett. Det kommer jo litt an på hva slags gulv og bruksområde det gjelder. Private, arkitekttegnede hus krever større nøyaktighet, i hvert fall hvis du ønsker Superfloor™.
• En utførelse med kun stålglatting er egnet dersom du ikke ønsker særlig tilslag av steiner og det kun ønskes polering av betonghuden.

• Husk fokus på jevnest mulig behandling av overflate for minst mulig variasjon i synking av tilslagsmateriale. Vær nøyaktig med avslutning mot vegger og kanter. Se video av brettskuring

For å sikre likt uttrykk av stein over hele flaten må hele flaten slipes like langt ned. Det må derfor være fokus på å minimere svanker og bulninger i flaten under avrettingen og brettskuringen. De som er proffe klarer utstøpning til strenge toleranser, +/- 2mm på 2 meters rettholt. Krav til retthet minimum toleranseklasse 1. ( Tabell La: NS3420) Påstøp – toleranseklasse 1. (Tabell T1.)

Se bilder av ikke forskriftsmessig utstøpte gulv

Metallskinner, mosaikk, fuger og rissanvisere i gulvet

Svinnsprekker, riss, kantreisning, delaminering og frustrasjoner…

Sluttresultatet er som sagt helt avhengig av alle 36 gode råd er fulgt med god planlegging og iherdig innsats både før, under og etter støpearbeidet. Vurder å bruke synlige ekspansjonsprofiler/messinglister på større flater.

Svinnsprekker, riss og kantreisning – Unngå uheldige påvirkninger – ved at betongen blir utsatt for vindforhold, høy lufttemperatur og sol som tørker den for hurtig og gir svinnsprekker. Vind er verst. Gulvene må umiddelbart etter utstøping tildekkes med plast med fuktig herding for å forsinke uttørking.

Det er smart å lage rissanvisere for å redusere svinnsprekker. Svinnsprekker og riss som oppstår kan kun utbedres med kamuflering, ikke fjernes eller trylles bort.

Selvuttørkingssvinn – gir svinnsprekker som utvikler seg langsomt fordi det foregår en transport av fukt gjennom den herdede betongen. Mesteparten skjer i toppen av gulvet der betongen er eksponert for luft og uttørkingen går raskere. Betongen trekker seg sammen og det oppstår spenninger som lager riss.  Mesteparten av tøyningen i svinnet utvikler seg i en tidlig fase etter utstøpning men prosessen kan pågå i mange måneder. Rissene kan også skyldes Autogent svinn som oppstår når det har skjedd en kjemisk reaksjon i betongen. Er man heldig ligger disse rissene helt i overflaten og kan shaves vekk. Gulvet slipes deretter opp igjen med mindre skjemmende svinnsprekker.

Plastisk svinn – oppstår når vann på den frie betongflaten fordamper for raskt i den ferske fasen. Hvis fordampingshastigheten fra betongoverflaten er større enn betongens evne til å transportere vann opp til overflaten (bleeding) vil den tørke ut. Prosessen med plastisk svinn oppstår rett etter utstøpningen men før størkning og begynner noen minutter til noen timer etter utstøpningen avhengig av betongresepten. Plastisk svinn resulterer i grove riss i betongoverflaten. Slike grove riss kan ikke fjernes eller trylles bort, kun forsøkes kamuflert.  Polypropylenfiber, som f.eks SIKA Crackstop, kan tilsettes støpen for å redusere plastisk svinn. 

Mikrosprekker i underlag for parkett – Sprekkene kan være så dype at de deler opp gulvet i løse småbiter og kan skape mye problemer og reklamasjoner under gulvbelegg og parkett om noen år. Les mer om mikrosprekker her

Kantreisning – kan oppstå når overflaten tørker ut og betongen trekker seg sammen.  I beste fall kan den forsvinne av seg selv når betongen kommer i fuktlikevekt som tar 1 – 3 år. Kantreis blir vanligvis størst i hjørner og kan reduseres ved å armere bedre, øke tykkelsen på tverrsnittet, lage rissanvisere, dekke til over lengre periode for langsommere uttørking eller bruke lavere v/c – tall på betongen. Støping med for bløt betong (synk over 220) på større flater i kombinasjon med kjøresterke Sinusfuger eller andre typer metallfuger må unngås da risiko er stor for kantreis der fugene er montert.

Skjolder og flekker i overflaten – Det er finstoffet i betongen som fungerte som smøring/glidemiddel av rørgater/slanger ved bruk av pumpe og oppstår sjelden ved bruk av renne. Dette finstoffet består av kalk, sement, silika, flygeaske, slagg, vann, filler og andre tilsetninger som under sliping/betongimpregnering vil fremheves som områder med mørkere partier – og det slipte gulvet får skjolder. Dette kan i beste fall fjernes/dempes med syre men må vanligvis skjæres ut og repareres. Er det mye skjolder som ikke aksepteres og som kun ligger noen millimeter ned i overflaten kan gulvet shaves/freses eller repareres lokalt ved å skjære ut området.

Lokal porøs overflate etter brettskuring –  Hvis betongen burde ha vært herdet og man fortsatt kan ripe i overflaten på lokalt område og overflaten virker porøs. Dette kan skyldes at utfører av brettskuring har fått problemer med for rask herding av toppen og velmenende sprutet på vann for å få til brettskuringen. Dette er noe de aldri vil innrømme.

Delaminering etter stålglatting –  Ved feil konsistens på betongen under stålglatting kan hinnen under herdingen kuve og det kan i verste fall bli et spenn i den stålglattede hinnen som medfører at hinnen slipper ( delaminerer). Det er også registrert delaminering i overflatesjiktet på golv av betong med bestandighetsklasse M(F)40 der skadeårsakene er vurdert til en kombinasjon av luftinnhold og stålglatting.

Advarsel om MF40 og MF45 og stålglatting – Gulvbetong som skal stålglattes MÅ IKKE tilsettes luftinnførende stoff slik at betongens luftinnhold overstiger 3,0 % på grunn av fare for delaminering. Betong i bestandighetsklassene MF45 og MF40 inneholder 4 % luft og frarådes stålglattet, KUN brettskurt. Årsaken er at luften vil ut men hindres av den tette stålglattede hinnen og det oppstår kuving og delaminering.

Detaljert beskrivelse av gulv på grunn finnes i Norsk Betongforenings publikasjon 15 /5.3/.

Andre ting som skaper frustrasjon på et betongslipt gulv – Sikre at overflaten ikke blir utsatt for forskjellig fuktighet, løv, greiner eller en katt.  Løse isoporbiter (bildet), stripsrester fra varmekabler og små trebiter som ikke er fjernet før støping kan flyte opp og bli liggende i eller like under overflaten. Dette gjelder også strips på varmekablene som stikker opp da de kan bli synlig ved sliping. Dersom det skal bygges på vinteren må snekker/tømrer informeres da noen vanligvis strør salt på betongoverflaten for å fjerne is. Saltet kan stedvis løse opp bindemidlene i betongoverflaten. Ved valg av tilslag som har blitt hentet i naturterreng er det risiko for at det følger med små røtter som sitter fast i steinen. Dette kan skape en kosmetisk feil dersom steinen ligger i overflaten.

Reparasjoner

Eksponert slipt betong i dusj / våtsoner

På våtrom med eksponert betong anbefales sveisemembran. En slipt eksponert betongoverflate er i seg selv ikke tett men _tett nok_ til de fleste våtsoner. Siden betongen er _tett nok_ vil vannet fordampe raskere fra overflaten enn det går igjennom betongen. Det er meget viktig å impregnere med silikat/vannglass i slipeprosessen som danner en permanent vannbarriere rett under overflaten. Og overflaten må etter poleringen påføres en 3. generasjons sluttbehandling. Varmekabler bidrar også til raskere fordamping.

Arbeidet med å få betongen vanntett er ikke vesentlig forskjellig fra annen betong. Hovedsaken er at den ikke kan ha sprekker og riss, som til en viss grad er akseptert ellers. Dette løses med overdimensjonering av svinnarmering og krav til betongleverandøren om en betongoppskrift med lavest mulig v/c tall, som er vektforholdet mellom vannet og sementen.

Betongen blir tettest mulig med lavt v/c tall. Videre oppstår det mindre sprekker og betongen blir enda tettere med lav varmeutvikling i herdeprosessen.

Så er det slik at selv om overflaten slipes, impregneres og herdes finnes ingen garanti for at det rett under overflaten allikevel kan være en sprekk som gjør gulvet utett. I våtsoner hvor det vil stå vann, og man ikke kan leve med at eventuell vannlekkasje går ned i grunnen, anbefales derfor prinsippet «både buksesele og belte».

Det anbefales derfor en sveiset Protanmembran _med fall mot sluk_ under støpen ved å sparkle / bygge fallet 1:100 på underlaget under støpen. På membranens oppside monteres et hjelpesluk (som blir omsluttet av selve støpen) med grenrør til avløpet. Membran trekkes også 20 cm opp langs veggene. På denne måten vil eventuelt vann som trenger gjennom betonggulvet og ned på Protanmembranen sive i betongen mot grenrøret i avløpet. Vannet vil da ikke risikere bli stående i et hjørne da dette vil lukte høgg etter noen år.

På våtrom som skal ha terrazzogulv – Alle flater som vegger, vinduskarmer som ikke skal ha terrazzo kan først primes og deretter påføres vanlig vannbasert elastisk smøremembran. Overflatene må være tørre og rene for god vedheft. Armeringstape eller mansjetter i kanter/hjørner/rørgjennomføringer legges «vått i vått» i et tykt lag smøremembran.

På gulvet som skal ha terrazzostøp må det brukes en egnet epoksy våtrom membran (ikke den sementbaserte typen) fordi terrazzo krymper litt. Det legges inn armeringstape/flexibånd i overgangen gulv/vegg «vått i vått» i et tykt lag epoksy smøremembran. Epoksymembranen legges i to lag på betongoverflaten med 6 timer mellomrom. Produktet har et åpningsvindu så man må ikke overstige 16 timer med påføringen av siste laget. Det strøs på masse tørr sand i det siste laget. Når epoksymembranen er herdet støvsuges overskuddet av sand vekk, og det er klart for støp.

Avklar alltid med den lokale godkjenningsmyndigheten at våtromsnormer- og forskrifter følges.

Unngå klassiske feil med slipt baderomsgulv.

Husk at sluket må være designet for slipt betong – ikke for fliser.

Sluket skal ligge tilstrekkelig under det ferdig slipte gulvets overflate for å ta imot vann. Rørlegger må informeres om at det ikke skal fliser på gulvet. Dersom dette ikke kommuniseres vil rørlegger garantert bruke feil sluk og sluk-ringen av sort plast vil bli synlig da den ikke vil bli nedsunket i støpen.

Fall mot sluk, slukrist og høydelaser. Hvis det ferdige gulvet skal være betongslipt kan det ikke «bare fikses» med sparkel senere. Betongen skal omslutte den ytre diameteren av sluket totalt og med flere cm overstøp. Bruk skumlister ned i selve sluket og der slukrist kommer så det ikke fylles med betong.

Det skal støpes med nok overstøp over nivået til sluket slik at det er nok betong til å slipe frem et jevnt fall til sluket som er laveste punkt. Det skal være et fall på 1 cm pr 100 cm gulv og gjerne 1 cm pr 50 cm i dusjområdet. Så hvis avstand fra sluk til motgående vegg er 3 meter skal det være minimum 3 cm overstøp + 3 mm og slipe på.

Kotehøyde skal være høyden tatt på ferdig støpt og slipt gulv. For å unngå krangel i ettertid anbefaler vi apotek-kontrollmetoden ved at to byggansvarlige dobbeltsjekker at beregnede høyder er riktig for å få tilstrekkelig fall. Deretter anbefales at disse to i felleskap slår inn en spiker for å markere for utstøper hvor høyt han skal støpe/flyte betongen.

Ansvarlig for støpingen må huske å «disse» frem fall mot sluk når støpningen begynner sette seg. Dersom det er designslukrister inntil vegg – Husk å støpe såpass høyt mellom vegg og stålkanten på designslukristen at det er nok å slipe frem fall på. Bruk høydelaser.

Der veggfliser skal være helt ned og møte slipt gulv uten gulvlist – Vent med å flislegge veggen da dypere kantsliping vil slå i stykker flisene.

Sklisikring

R – Skalaen er en skala i den tyske standarden DIN 51130. Den er overførbar til den mere globale PTV skalaen ( Pendulum Test Value).

Et høypolert Superfloor gulv tilfredsstiller R12 i tørr tilstand. Men når gulvet blir vått øker risikoen for å skli og et høypolert Platinumgulv klarer kun R9 – R10 i tester utført i laboratorium. Dersom det er krav til sklisikring bør man alltid slipe et testområde og matte ned overflaten med pads inntil gulvet er tilfredsstillende sklisikret.

CXP Kvalitetssikringsrapporter (KS)

Avvik og feil i toleranser – Utfra alle faktorene som er beskrevet som feilkilder kan utførelsen av andre fag før vår overtakelse av prosjektet skjule overraskelser. Rett under overflaten kan det være luftbobler, fremmed-elementer og forskyvninger av tilslagsbildet som påvirker sluttresultatet. Gulvet kan også være støpt utenfor plantoleranser, ha stygge støpeskjøter eller mangle betong langs kanter og hjørner.

Les mer om kvalitetsikringssystemet vårt her

Beskytt det nye gulvet ditt i byggefasen

Vi vil helst unngå å komme tilbake og slipe vekk malingsflekker fra andre fag og reparere hakk i gulvet.

Det anbefales derfor å dekke til det nye gulvet da ingenting er mer tragisk enn søl fra en uheldig håndtverker eller hakk i gulvet fra byggeavfall.

Bruk en sterk duk som beskytter gulvet mot malingssøl, fallende verktøy og mekaniske skader. Duken må være diffusjonsåpen og egnet for nystøpte betonggulv. Vi anbefaler en diffusjonsåpen (pustende) duk f.eks Weber duk 4940. Fåes i 2 x 150 m² og 2 x 50 m²

 

Impregnering og overflatebehandling av et betonggulv

 

Betong er brukervennlig og sterk. De svake punktene er restfukt og overflatens reaksjon på syreholdige væsker. På veldig lang sikt er også armering som ruster et problem.

For optimal beskyttelse må en betongoverflate impregneres/ støvbindes i slipeprosessen og overflatebehandles/ sluttbehandles etter polering.

Impregnering/støvbinding – Et slipt og maskinpolert betonggulv blir i selve slipeprosessen impregnert med et silikat (vannglass) som f.eks Husqvarna Cure +, EverCrete eller Krystazil 40. Denne impregneringen er permanent og skjer _nede i betongen_ som blir hardere, støvbundet og motstandsdyktig mot forvitring og korrosjon. Denne impregnering er altså viktig for å herde/støvbinde betongen og danner også en innebygget fuktsperre som beskytter armeringen mot fukt og forurensning i et langt liv.

Les mer om impregnering med Cure +

Les mer om impregnering med Krystazil 40

Les mer om impregnering med EverCrete® og se tester og videoer

Overflatebehandling/sluttbehandling – Betonggulvet poleres mot matt eller blank finish avhengig av ønsket bruksområde. Jo mer gulvet blir polert jo blankere (tettere) blir det, og jo mer søl tåler det. I tillegg til impregneringen/støvbindingen som gjøres under slipeprosessen i selve betongen bør overflaten sluttbehandles med enda en behandling for å bli mer motstandsdyktig mot flekker og forurensning. Det finnes mange produkter med varierende pris og kvalitet på markedet.

Et matt betonggulv er jo ikke maskinpolert så tett som et speilblankt gulv. Så hvis et matt gulv skal tåle søl anbefales at gulvet blir overflatebehandlet med en toppcoating som helst skal være diffusjonsåpen, fordi betongen må puste og restfukt må ut. Uansett hvor godt et betonggulv blir overflatebehandlet er allikevel risikoen der for at søl liggende over flere timer trenger gjennom overflatebehandlingen og avsetter flekker. Kaffe-, rødvinsflekker-, mineraloljer og diesel må derfor tørkes vekk fra gulvet når uhellet har skjedd. Og et garasjegulv bør spyles i løpet av vinteren da salt fra dekkene angriper betongen.

Ønskes det et gulv som skal tåle mye kjemisk søl som syrer-, rødvin-, cola-, potetgull, blod og mineraloljer anbefales at du legger litt penger i en sluttbehandling med høy kvalitet. Eller at gulvet sluttbehandles med et tynt lag transparent polyuretanlakk. Dilemmaet er at Polyuretanlakk håndterer søl bra, men får fort riper ved mekanisk påvirkning.

Les mer om forskjellige overflatebehandlinger/sluttbehandlinger her

Vil du vite mer om hvordan lage flotte betongflater ?

Ønskes det mer kunnskap for optimale og flotte resultat er det utførlig beskrevet i «Den akademiske bok om betongoverflater» eller bransjens nettside www.betongstudio.no eller i veiledningen «Beskrivelser av synlige betongoverflater» for arkitekter og rådgivende ingeniører eller Norsk Betongforening sin publikasjon nr. 15.