Hvilke ambisjoner har du til sluttresultatet for et betonggulv ?
Betong er et levende og ikke helt forutsigbart materiale. Omfattende utviklingsarbeid i betongindustrien gjør at det i dag er mulig å oppnå mange varianter av fine, bestandige overflater. Imidlertid kan ønskede resultater bare oppnås med forskriftsmessig tilstrekkelig armering og en solid forståelse av materialets egenskaper. Riktig utstyr og teknikker brukt til blanding, formfylling, vibrering, brettskuring, herding, oppsaging mot svinnriss, etterbehandling og eksperimentering er nødvendig for å oppnå vellykkede betongoverflater.
Betonggulv er den betongkonstruksjonen byggherre er minst fornøyd med på grunn av riss-, svinnsprekker-, kantreising-, knekte hjørner-, fugeproblematikk-, flekker-, feil farge-, ujevnt steinbilde-, delaminering-, manglende utfallende støp mot vegger, sprekker pga sprengning, jordskjelv og liknende. De største problemene oppstår når betongegenskapene ikke passer til konstruksjonstypen som skal støpes, eller når nødvendige metoder, faglig gode råd og beskrivelser for å lykkes neglisjeres og dermed ikke følges.
Betong er et sterkt basisk materiale med en pH-verdi tilsvarende lut, og inne i betonggulv-, vegger og tak foregår kjemiske prosesser ingen kan stoppe. Verdens første sement var brent kalkstein, aske og vann så dette produktet har vært brukt siden tidenes morgen. Det eldste arkeologiske funnet er fra Yiftah El i Nord-Israel. Der fant arkeologene et gulv støpt rundt 7000 år før Jesus levde (!). Deler av hovedkloakken i Roma, Cloaca Maxima, er også i betong laget av romerne. Nå, 2000 år senere brukes kloakken fremdeles. Armert betong ble oppfunnet i 1846. Gartneren Joseph Monier ønsket seg tynne betongpotter og la inn ståltråd i betongstøpen. Da kunne blomsterpottene være slanke og sterke, uten å brekke. Siden dette har jern- og stålstenger gitt betong styrken som trengs for å bygge eksempelvis verdens høyeste hus, Burj Khalifa i Dubai. Armert betong har mye styrke, men selve armeringen er også årsaken til problemer og kollaps i gamle konstruksjoner fordi stål og jern ruster. I Norge har SINTEF derfor et forskerteam som har funnet en måte å senke pH-verdien i betongmassen slik at man kan bruke aluminium som armering. Aluminium ruster ikke.
Den største årsaken til riss og svinnsprekker starter allerede på ordrekladden i prosjekteringsfasen.
En oppskrift på en varslet katastrofe er når rådgivende ingeniører i en tidlig prosjekteringsfase ikke blir informert om at betonggulvet skal slipes. De er utdannet til å holde budsjett med rimeligst mulige materialer, bare det er innenfor forskrifter og krav. Resultatet blir for lite eller underdimensjonert armering, feil bestandighetsklasse «M» og for lite steinmengde i betongen. Tallet etter M definerer mengden vann/sement som skal brukes i resepten og hvor mye betongen skal tåle.
Pekeleken – Vi opplever jevnlig at en skuffet byggherre kaller inn alle parter til befaring etter at grovslipingen har avdekket det eksponerte gulvet. Møtet starter som regel med at ingen skjønner hvordan det har blitt riss, skjolder eller ujevnt tilslag. Så begynner hoderistingen og pekeleken om hvem som har skylden.
For å prosjektere et slipt betonggulv må man være raus. Det aller viktigste er å velge mer enn tilstrekkelig og _kraftige_ armeringsnett, gjerne to lag, men en _svak_ betong (lav bestandighetklasse), full stenmengde og gjerne 13 cm støpetykkelse.
For jo mindre sement som er i betongen, jo mindre varmeutvikling får du under herdingen, og jo mindre risiko for svinnriss og sprekker blir det. Redusert steinmengde og/eller kornstørrelse øker også vann- og sementbehovet dersom støpbarheten skal opprettholdes, men gir større sannsynlighet for uttørkingssvinn.
Det finnes ikke noe arbeid som er mer _endelig_ enn herdet betong. Man har jo kun en sjanse til å gjøre de riktige materialvalgene før støping for å legge til rette for minimale riss og svinnsprekker. Og ansvaret starter hos den som beskriver/prosjekterer, rådgivende ingeniør.
Forventningene til et slipt betonggulv – Ingen har radarsyn eller overnaturlige evner som kan se gjennom en herdet og ubehandlet betongoverflate. Den aller første muligheten til å danne et bilde av kvaliteten på armering og betong er når slipemaskinen er i gang med grovsliping på stedet og den øverste millimeteren er fjernet. Det er først da det avdekkes i hvilken grad leddene før sliperen har utført arbeidet i overensstemmelse med våre gode råd.
Fjerning av svinnsprekker – Når gulvet er støpt og herdet er det ikke mulig å fjerne svinnsprekker i en betongoverflate med fyllmasse, fordi det er umulig å kopiere betongens struktur og farge. Sprekker og skygger kan altså kun kamufleres, ikke trylles vekk. Bruk av fyllmasse i større hull/sprekker på betongflaten resulterer gjerne i at reparasjonsstedet fremheves ytterligere ved sliping i stedet for å skjule det. Forskjellige fargenyanser og riss i gulvet er av den grunn akseptert som en naturlig del av betongens identitet, og omfanget varierer fra gulv til gulv. Ingen gulv blir like. Så hvis sluttresultatet forventes å være en helt jevn homogen flate uten skjønnhetsfeil må du ha litt flaks og samtlige gode råd må følges eller du bør i stedet vurdere gulvbelegg.
For et optimalt sluttresultat på en ferdig slipt flate er det viktig å ta innover seg både råd og forutsetninger som påvirker betongen forut for slipingen.
For å lage et Husqvarna Superfloor™ forutsettes at det brukes Husqvarna-godkjente maskiner og diamantverktøy. Vi har det nødvendige utstyret og materiellet – men de ansvarlige for prosjektering og støpningen må først gjøre sin del ved å planlegge og utføre støpningen i forhold til størrelsen på ambisjonene.
Slipt betong scorer høyt både på økonomi, miljø, brannsikkerhet og hygiene Klikk her for en nærmere forklaring
Høner i sementproduksjonen – Å lage sement er svært energikrevende. En fun fact er at noen sementprodusenter bruker beinmel fra høner og slakteindustrien som brensel under sementproduksjonen i stedet for kull. I tillegg brukes gjerne dekk og tekstiler for å redusere karbonavtrykket i miljøregnskapet.
For privatpersoner som skal «bo» med gulvet holder det med å slipe/polere inntil 5 slipetrinn. For bedrifter som vil ha en skinnende salgsutstilling kanskje inntil 7 trinn. Selv om vi gjerne leverer, så fraråder vi skinnende blanke gulv, ofte kalt speilgulv som er slipt/polert med opptil 9 trinn. Med et slikt gulv vil hvert eneste fotavtrykk og potespor fra kjæledyret synes på overflaten og det blir uforholdsmessig mye vasking.
Les mer om hvordan vi gjør det teknisk
Sluttresultatet er som sagt helt avhengig av planlegging og innsatsen både før, under og etter støpearbeidet. Alt begynner med en definering av synligheten i tilslaget. Dernest må du bestemme deg for et utførende støpefirma som vet hvor mange innsatsfaktorer og tid de må sette inn for å minimere mengde svinnriss- og mikrosprekker i støpen.
Synligheten i tilslaget varieres med slipedybde. Videre er det slik at svinn- og mikrosprekker i stor grad kan kontrolleres både med armeringsmetoder, tilsetninger i betongen, lufttemperatur og lite vind. Det er særdeles viktig å være oppmerksom på våre 30 gode råd som må kommuniseres til alle involverte.
Designeren har ansvar for å skape en estetisk utforming. Den som beskriver (prosjekterende) er ansvarlig for å definere de tekniske kravene for at armering, betongkvalitet og dimensjoneringer for et slipt betonggulv overholdes. Utførende entreprenør er i samarbeid med betongprodusenten ansvarlig for mottakskontroll av betongen og at utførelsen av støpingen er i overenstemmelse med kravene.
Eksempel oppbygging av gulvkonstruksjon før støp
Last ned Norsk Betongforenings publikasjon nr. 15 «Gulv på grunn» ( PDF)
Ut i fra NS-EN 13670 skal utførende støpefirma minimum utføre en visuell mottakskontroll av betongen og spesielt se etter de karakteristiske hvite og sorte stripene i betongen som er grunn til å undersøke nærmere. I tillegg til blanderapporter fra betongfabrikken plikter utførende støpefirma å føre en støpedagbok for å ettergå eventuelle reklamasjoner.
NS-EN 13670 skal skadelige endringer av den ferske betongen, for eksempel separasjon, vannutskillelse, tap av sementpasta eller andre endringer, holdes på et minimum under lasting, transport, lossing ogFeil konsistens på betongen- kan oppstå gjennom feil bestilling fra utførende støpefirma, feil blanding fra fabrikken eller den har ligget på betongbilen en stund, eller at betongbil under oppstart bruker en bløtere konsistens gjerne tilsatt smøremasse på de første 200 literne for at pumpa skal komme i gang. Dette kan ettergås ved å se i støpedagboken til utførende støper som har hatt mottakskontroll av betongen. Vi har også tilfeller der det er blitt tilsatt for mye SA (Størkningsakselerator) av sjåføren på byggeplass. Dette brukes for at utstøper kan slippe til tidligere med å brettskure gulvet men er en risiko for gulv som skal slipes fordi betongen kan bli altfor bløt. Dette medfører også gjerne separasjon i betongmassen. En for høy synk som er på grensen til separasjon gir mye svinnriss og mikroriss i overflaten og steinmengden i betongen synker for langt ned i overflaten. Betongen blir da ikke optimalt egnet for sliping da den «spyttes» ut via pumpe/slange og kan resultere i «skyer» av pasta og finstoff i – og rett under overflaten. Steinene som synker ned vil da kreve fordyrende fresing for å finne bra nok steintilslag. Av den grunn bør betongbilen unngå å tømme de første 200 literne av betongen på et gulv som skal slipes.
Det er finstoffet i betongen som fungerer som smøring/glidemiddel av rørgater/slanger. Dette finstoffet består av en konsentrert blanding av kalk, sement, silika, flygeaske, slagg, vann, filler og andre tilsetninger. Dette kan medføre at den herdede overflaten kan suge senere behandlinger ujevnt. Under betongimpregneringen kan det fremheves områder med mørkere partier – og gulvet får skjolder og ujevn mottakelse av sluttbehandlinger. Dette ligger i betongen og er ikke betongsliperens feil.
Det er verdt å merke seg at selv i den strengeste gulvklassen, klasse 1, er det satt toleranse ≤ 0,3mm for risstørrelse. Dette betyr at man ikke kan garantere at betongen ikke risser. Dersom ambisjonen er et gulv med minimalt med svinn- og mikrosprekker bestilles betongen med Ekspanderende og Svinnreduserende tilsetninger og det bør om mulig gjerne tilsettes ca 100 kg ekstra stein pr m³. Tilsetningene sørger for minimalt med bevegelse i betongen under herding. Derfor kan man støpe større felter uten fuger, oppnå rettere flater og estetisk bedre resultater. Les mer om ekspanderende her – Les mer om svinnreduserende her
For å sikre likt uttrykk av stein over hele flaten må hele flaten slipes like langt ned. Det må derfor være fokus på å minimere svanker og bulninger i flaten under avrettingen og brettskuringen. De som er proffe klarer utstøpning til strenge toleranser, +/- 2mm på 2 meters rettholt. Krav til retthet minimum toleranseklasse 1. ( Tabell La: NS3420) Påstøp – toleranseklasse 1. (Tabell T1.)
Se bilder av ikke forskriftsmessig utstøpte gulv
Oppsaging av rissanvisere – I døgnet etter utstøpningen kan man ved store fugeavstander i stor grad kontrollere hvor man vil ha eventuelle sprekker/svinnriss. Ved å bevisst sage “svakheter” i gulvet anviser man hvor man helst vil at eventuelle svinnriss skal komme ( gjerne der lettvegger, dørkarmer og kjøkkenbenker senere kommer eller ved 6 meter c/c). Oppsagingen utføres kort tid etter at betongen er nok herdet, vanligvis innen ett døgn, og senest 2 timer etter at maksimumstemperaturen er oppnådd i betongen, men dog uten at betongen «fliser opp». Det er tilstrekkelig med en sagspordybde på 1/3 av støpens tykkelse. Sagsporet fylles senere med Sikaflex eller tilsvarende fugemasse når svinnbevegelsene er ferdig, noe som kan ta ett år. Vi kan være behjelpelig med plassering av fuger/ rissanvisere ved oversendelse av kart/skisser.
Sluttresultatet er som sagt helt avhengig av alle 30 gode råd er fulgt med god planlegging og iherdig innsats både før, under og etter støpearbeidet. Vurder å bruke synlige ekspansjonsprofiler/messinglister på større flater. Duri Proffsenter på Alna har forskjellige typer profiler.
Svinnsprekker, riss og kantreisning – Unngå uheldige påvirkninger – ved at betongen blir utsatt for vindforhold, høy lufttemperatur og sol som tørker den for hurtig og gir svinnsprekker. Vind er verst. Gulvene må umiddelbart etter utstøping tildekkes med plast med fuktig herding for å forsinke uttørking.
Det er smart å lage rissanvisere for å redusere svinnsprekker. Svinnsprekker og riss som oppstår kan kun utbedres med kamuflering, ikke fjernes eller trylles bort.
Selvuttørkingssvinn – gir svinnsprekker som utvikler seg langsomt fordi det foregår en transport av fukt gjennom den herdede betongen. Mesteparten skjer i toppen av gulvet der betongen er eksponert for luft og uttørkingen går raskere. Betongen trekker seg sammen og det oppstår spenninger som lager riss. Mesteparten av tøyningen i svinnet utvikler seg i en tidlig fase etter utstøpning men prosessen kan pågå i mange måneder. Rissene kan også skyldes Autogent svinn som oppstår når det har skjedd en kjemisk reaksjon i betongen. Er man heldig ligger disse rissene helt i overflaten og kan shaves vekk. Gulvet slipes deretter opp igjen med mindre skjemmende svinnsprekker.
Plastisk svinn – oppstår når vann på den frie betongflaten fordamper for raskt i den ferske fasen. Hvis fordampingshastigheten fra betongoverflaten er større enn betongens evne til å transportere vann opp til overflaten (bleeding) vil den tørke ut. Prosessen med plastisk svinn oppstår rett etter utstøpningen men før størkning og begynner noen minutter til noen timer etter utstøpningen avhengig av betongresepten. Plastisk svinn resulterer i grove riss i betongoverflaten. Slike grove riss kan ikke fjernes eller trylles bort, kun forsøkes kamuflert. Polypropylenfiber, som f.eks SIKA Crackstop, kan tilsettes støpen for å redusere plastisk svinn.
Mikrosprekker i underlag for parkett – Sprekkene kan være så dype at de deler opp gulvet i løse småbiter og kan skape mye problemer og reklamasjoner under gulvbelegg og parkett om noen år. Les mer om mikrosprekker her
Kantreisning – kan oppstå når overflaten tørker ut og betongen trekker seg sammen. I beste fall kan den forsvinne av seg selv når betongen kommer i fuktlikevekt som tar 1 – 3 år. Kantreis blir vanligvis størst i hjørner og kan reduseres ved å armere bedre, øke tykkelsen på tverrsnittet, lage rissanvisere, dekke til over lengre periode for langsommere uttørking eller bruke lavere v/c – tall på betongen.
Skjolder og flekker i overflaten – Det er finstoffet i betongen som fungerte som smøring/glidemiddel av rørgater/slanger ved bruk av pumpe og oppstår sjelden ved bruk av renne. Dette finstoffet består av kalk, sement, silika, flygeaske, slagg, vann, filler og andre tilsetninger som under sliping/betongimpregnering vil fremheves som områder med mørkere partier – og det slipte gulvet får skjolder. Dette kan i beste fall fjernes/dempes med syre men må vanligvis skjæres ut og repareres. Er det mye skjolder som ikke aksepteres og som kun ligger noen millimeter ned i overflaten kan gulvet shaves/freses eller repareres lokalt ved å skjære ut området.
Delaminering – Ved feil konsistens på betongen under stålglatting kan hinnen under herdingen kuve og det kan i verste fall bli et spenn i den stålglattede hinnen som medfører at hinnen slipper ( delaminerer). Det er også registrert delaminering i overflatesjiktet på golv av betong med bestandighetsklasse M(F)40 der skadeårsakene er vurdert til en kombinasjon av luftinnhold og stålglatting.
Advarsel om MF40 og MF45 og stålglatting – Gulvbetong som skal stålglattes MÅ IKKE tilsettes luftinnførende stoff slik at betongens luftinnhold overstiger 3,0 % på grunn av fare for delaminering. Det
frarådes derfor at betong i bestandighetsklassene MF45 og MF40 som inneholder 4 % luft stålglattes. Den må kun brettskures. Årsaken er at luften vil ut men hindres av den tette stålglattede hinnen og det oppstår kuving og delaminering.
Detaljert beskrivelse av gulv på grunn finnes i Norsk Betongforenings publikasjon 15 /5.3/.
Andre ting som skaper frustrasjon på et betongslipt gulv – Sikre at overflaten ikke blir utsatt for forskjellig fuktighet, løv, greiner eller en katt. Løse isoporbiter (bildet), stripsrester fra varmekabler og små trebiter som ikke er fjernet før støping kan flyte opp og bli liggende i eller like under overflaten. Dette gjelder også strips på varmekablene som stikker opp da de kan bli synlig ved sliping. Dersom det skal bygges på vinteren må snekker/tømrer informeres da noen vanligvis strør salt på betongoverflaten for å fjerne is. Saltet kan stedvis løse opp bindemidlene i betongoverflaten. Ved valg av tilslag som har blitt hentet i naturterreng er det risiko for at det følger med små røtter som sitter fast i steinen. Dette kan skape en kosmetisk feil dersom steinen ligger i overflaten.
Hvis uhellet er ute utfører vi reparasjoner og lager fuger.
Unngå lagring av materialer på betonggulvet over tid- Byggematerialer som gipsplater, pakker med isolasjon etc. må ikke settes fra seg over tid på et betonggulv som skal slipes til eksponert betong. Ulik påvirkning av UV-lys, oksygen/temperatur kan gjøre betongområdet markant mørkere der det har ligget gjenstander over tid. Er man heldig vil nyanseforskjellen bli slipt vekk eller den vil i beste fall jevne seg ut etter noen år. Dersom det må settes fra seg materialer over tid bør derfor hele gulvet dekkes med diffusjonsåpen papp for lik påvirkning av elementene som f.eks. UV-lys.
Husk også at alt som kan ruste må ikke ha kontakt med betongoverflaten. Rust fra armeringsnett og gamle spikre trenger seg flere millimeter ned i betongen og lager evige spor.
Unngå overraskelser under slipingen mange måneder etter støpningen – Vi anbefaler å slipe de første trinnene bare noen få uker etter støpningen da et overherdet eldre betonggulv kan bli steinhardt og tidkrevende. Vi tar derfor alltid forbehold om å legge inn et ekstra slipetrinn med grovt spesialverktøy for å komme ned på nivået kunden ønsker. Videre er det slik at det er først når vi begynner slipingen at det kan avdekkes feil med støpningen. Å rette en reklamasjon mot betongleverandøren flere måneder etter støpningen har vist seg være vanskelig.
Sørg for god tilgang av strøm og logistikk – På større oppdrag bruker vi tunge Husqvarna-maskiner. Les mer om våre kravspesifikasjoner
Tidspunkt for sliping er ikke av vesentlig betydning for resultatet, men bør ikke påbegynnes før etter 3 til 6 døgn avhengig av herdetemperatur.
Etter 6 døgn er det slik at jo hardere gulvet blir desto flere arbeidstimer brukes på slipingen. I praksis er det ikke gjennomførbart å slipe større flater mer enn ca 3 mm. Maskinen sliper gulvet tilnærmet plant, og innenfor realistisk oppnådd toleranseklasse i utstøping, vil det stedvis medføre opp mot 6 mm. Dette kan gi et urolig mønster i gulvflaten og er best egnet for små områder.
Dersom stort tilslagsmønster er beskrevet, må gulvet slipes mellom 36 og 72 timer etter utstøping for å komme ned 5 mm. På et senere tidspunkt vil sliping til store tilslag bli for tidkrevende, eller vi må bruke en Shaver. Større flater hvor dette er ønskelig må seksjoneres, og støpes og slipes fortløpende.
Antall ganger flaten må slipes varierer med utstøping, overflatebehandling, betongkvalitet, og hvilket tilslagsbilde som er beskrevet. Anbefalt slipedybde er 1,5 til 2,5 mm. Ved denne slipedybde oppnås det jevneste tilslagsbildet dersom flaten er brettskurt 2 ganger og ikke er stålglattet.
Fersk betong kan slipes med alle metalltrinnene etter 6 dager men kan poleres først etter 14 dager.
Betong er brukervennlig og sterk. De svake punktene er restfukt og overflatens reaksjon på syreholdige væsker. På veldig lang sikt er også armering som ruster et problem.
Impregnering/støvbinding – Et slipt og maskinpolert betonggulv blir i selve slipeprosessen impregnert med et silikat (vannglass) som f.eks Husqvarna Cure eller EverCrete. Denne impregneringen er permanent og skjer _nede i betongen_ som blir stein hard, støvbundet og motstandsdyktig mot forvitring. Denne impregnering er altså viktig for å herde/støvbinde betongen og en innebygget fuktsperre beskytter armeringen mot fukt og forurensning i et langt liv.
Les mer om impregnering med EverCrete® og se tester og videoer
Overflatebehandling/vedlikehold – Betonggulvet poleres mot matt eller blank finish avhengig av ønsket bruksområde. Jo mer gulvet blir polert jo blankere (tettere) blir det, og jo mer søl tåler det. I tillegg til impregneringen/støvbindingen som under slipeprosessen gjøres i selve betongen bør overflaten sluttbehandles med enda en impregnering for å bli mer motstandsdyktig mot flekker og forurensning. Det finnes mange produkter med varierende pris og kvalitet på markedet.
Et matt betonggulv er jo ikke maskinpolert så tett som et speilblankt gulv. Så hvis et matt gulv skal tåle søl anbefales at gulvet blir overflatebehandlet med en toppcoating som helst skal være diffusjonsåpen, fordi betongen må puste og restfukt må ut. Uansett hvor godt et betonggulv blir overflatebehandlet er allikevel risikoen der for at søl liggende over flere timer trenger gjennom overflatebehandlingen og avsetter flekker. Kaffe-, rødvinsflekker-, mineraloljer og diesel må derfor tørkes vekk fra gulvet når uhellet har skjedd. Og et garasjegulv bør spyles i løpet av vinteren da salt fra dekkene angriper betongen.
Ønskes det et gulv som skal tåle mye kjemisk søl som syrer-, rødvin-, cola-, potetgull, blod og mineraloljer anbefales at du legger litt penger i en sluttbehandling med høy kvalitet. Eller at gulvet sluttbehandles med et tynt lag transparent polyuretanlakk.
Les mer om forskjellige sluttbehandlinger her
Betong er i seg selv ikke tett men _tett nok_ til de fleste våtsoner. Siden betongen er _tett nok_ vil vannet fordampe raskere fra overflaten enn det går igjennom betongen. Det er meget viktig å impregnere med EverCrete som danner en permanent vannbarriere. Varmekabler bidrar også til dette.
Arbeidet med å få betongen vanntett er ikke vesentlig forskjellig fra annen betong. Hovedsaken er at den ikke kan ha sprekker og riss, som til en viss grad er akseptert ellers. Dette løses med overdimensjonering av svinnarmering og krav til betongleverandøren om en betongoppskrift med lavest mulig v/c tall, som er vektforholdet mellom vannet og sementen.
Betongen blir tettest mulig med lavt v/c tall. Videre oppstår det mindre sprekker og betongen blir enda tettere med lav varmeutvikling i herdeprosessen.
Betong består av vann, sement, tilslagstein og tilsetningsstoffer. Det er steinen som gjør betongen sterk. Jo mer tilsetning av stein jo sterkere blir betongen. Og jo mer stein som blir tilsatt jo mindre svinner den. Når man produserer betong blander man alltid vannet med sementen før man tilsetter resten. Denne blandingen av vann og sement kalles sementpasta og det er det innbyrdes vektforholdet mellom vannet og sementen som kalles v/c-tallet. Dette er et meget viktig parameter ved betongproporsjoneringen fordi den har stor innvirkning på hvilke egenskaper den ferdige betongen vil få. Hvis man blander betong med v/c-tall som er lavere enn 0,4 risikerer man at ikke all sementen blir utnyttet fordi den ikke har vann nok å reagere med. Betong med v/c-tall på 0,4 er nær det optimale mht kvaliteten på den ferdige betongen. Ofte blandes det betong med v/c-tall opp mot 0,7 og i ekstreme tilfeller opp mot 0,9. Dette vil føre til redusert betongkvalitet, men fordelen er at betongen blir lettere å jobbe med fordi den blir mer flytende.
Så er det slik at selv om overflaten slipes, impregneres og herdes finnes ingen garanti for at det rett under overflaten allikevel kan være en sprekk som gjør gulvet utett. I våtsoner hvor det vil stå vann, og man ikke kan leve med at eventuell vannlekkasje går ned i grunnen, anbefales derfor prinsippet «både buksesele og belte».
Det anbefales derfor en sveiset Protanmembran under støpen som går ned i ekstra hjelpesluk under støpen som har grenrør til avløpet og 20 cm opp langs veggene. Det man må huske på er å sparkle / bygge fall 1:100 på underlaget under støpen, slik at eventuelt vann som trenger gjennom betonggulvet og kommer ned på Protanmembranen også renner ned i sluk. Vannet vil da ikke bli stående da dette vil lukte høgg etter noen år.
Avklar alltid med den lokale godkjenningsmyndigheten at våtromsnormer- og forskrifter følges.
Unngå klassiske feil med slipt baderomsgulv.
Husk at sluket må være designet for slipt betong – ikke for fliser.
Sluket skal ligge tilstrekkelig under det ferdig slipte gulvets overflate for å ta imot vann. Rørlegger må informeres om at det ikke skal fliser på gulvet. Dersom dette ikke kommuniseres vil rørlegger garantert bruke feil sluk og sluk-ringen av sort plast vil bli synlig da den ikke vil bli nedsunket i støpen.
Fall mot sluk, slukrist og høydelaser. Hvis det ferdige gulvet skal være betongslipt kan det ikke «bare fikses» med sparkel senere. Betongen skal omslutte den ytre diameteren av sluket totalt og med flere cm overstøp. Bruk skumlister ned i selve sluket og der slukrist kommer så det ikke fylles med betong.
Det skal støpes med nok overstøp over nivået til sluket slik at det er nok betong til å slipe frem et jevnt fall til sluket som er laveste punkt. Det skal være et fall på 1 cm pr 100 cm gulv og gjerne 1 cm pr 50 cm i dusjområdet. Så hvis avstand fra sluk til motgående vegg er 3 meter skal det være minimum 3 cm overstøp + 3 mm og slipe på.
Kotehøyde skal være høyden tatt på ferdig støpt og slipt gulv. For å unngå krangel i ettertid anbefaler vi apotek-kontrollmetoden ved at to byggansvarlige dobbeltsjekker at beregnede høyder er riktig for å få tilstrekkelig fall. Deretter anbefales at disse to i felleskap slår inn en spiker for å markere for utstøper hvor høyt han skal støpe/flyte betongen.
Ansvarlig for støpingen må huske å «disse» frem fall mot sluk når støpningen begynner sette seg. Dersom det er designslukrister inntil vegg – Husk å støpe såpass høyt mellom vegg og stålkanten på designslukristen at det er nok å slipe frem fall på. Bruk høydelaser.
Der veggfliser skal være helt ned og møte slipt gulv uten gulvlist – Vent med å flislegge veggen da dypere kantsliping vil slå i stykker flisene.
R – Skalaen er en skala i den tyske standarden DIN 51130. Den er overførbar til den mere globale PTV skalaen ( Pendulum Test Value).
Et høypolert HTC Superfloor gulv tilfredsstiller R12 i tørr tilstand. Men når gulvet blir vått øker risikoen for å skli og et høypolert Platinumgulv klarer kun R9 – R10 i tester utført i laboratorium. Dersom det er krav til sklisikring bør man alltid slipe et testområde og matte ned overflaten med pads inntil gulvet er tilfredsstillende sklisikret.
Reparering av en betongflate er av og til nødvendig
Utfra faktorene som er beskrevet kan utførelsen før vår overtakelse av prosjektet rett under overflaten skjule luftbobler, fremmed-elementer og forskyvninger av tilslagsbildet som påvirker sluttresultatet.
Den aller første muligheten for oss til å danne oss et bilde av den faktiske kvaliteten på betongen er når slipemaskinen er i gang med grovslipingen på stedet. Avvik som blir oppdaget dokumenteres i vår KS-rapport og kommuniseres oppdragsbestiller/kunde tidligst mulig. Vi foretar en vurdering av kvaliteten på utstøpingen, tar eventuelt bilder og anbefaler tiltak. Dersom det i vår KS-rapport bemerkes avvik i støpearbeidet som kan medføre en senere reklamasjon må det være en dialog. Ved tilfelle stoppes arbeidet midlertidig i påvente av befaring av kunde/oppdragsbestiller/entreprenør som sammen må avgjøre tiltak eller ikke. En eventuell reklamasjon skal vurderes av en sakkyndig på betongstøping.
Vi forhandler Floorguard. Les mer her
Ønskes det mer kunnskap for optimale og flotte resultat er det utførlig beskrevet i «Den akademiske bok om betongoverflater» eller bransjens nettside www.betongstudio.no eller i veiledningen «Beskrivelser av synlige betongoverflater» for arkitekter og rådgivende ingeniører eller Norsk Betongforening sin publikasjon nr. 15.
