Menu icon
Close icon

Hydratisering og lyse eller mørke skjolder

Herdeforhold – Plast er kritisk og skal kun brukes i tidlig fase av herdingen. Plast som ligger tett over tid spesielt kombinert med feil type herdemembran kan gi sjatteringer og mørke felter. Når en overflate blir liggende lufttett under plast over lengre tid kombinert med feil type herdemembran, skapes det forhold med høy fukt og svært begrenset tilgang på oksygen. Dette påvirker hydratiseringsprosessen i overflatelaget, de sulfidholdige forbindelsene mangler oksygen og resulterer i mørkere fargetoner. Plast må derfor fjernes etter maks 7 dager.

Hydratisering – Plast må ligge helt tett på overflaten. Hvis den krølles eller det blir igjen luftlommer risikeres ujevn herding. I verste fall kalkutslag eller reaksjon fra hydratasjonsprodukter som f.eks mineralet AFt (ettringitt) som lager mørke skjolder i overflaten. Dette kan stikke flere centimeter ned og fjernes ikke ved sliping. Avhengig av hvilken miks av molekyler og kjemiske reaksjoner som har foregått sier de lærde at de mørke skjoldene ofte forsvinner 2 -8 uker etter tilgang til oksygen, men det vet man ikke før man ser det.

Permeabilitet, Diffusjon og Sluttbehandlinger – Permeabilitet er et uttrykk for hvor lett en betongflate lar seg gjennomstrømme av en væske inn og ut. Diffusjon er den drivende kraften, mens permeabiliteten bestemmer hastigheten for hvor raskt diffusjonen kan skje for fukt ut av overflaten.

Permeabiliteten i en betongoverflate er avhengig av betongens herdeforhold, porøsitet og mikroriss/sprekkdannelser. Så betong med høy permeabilitet for fukt vil tillate at fukt diffunderer raskere ut av betongoverflaten. Plast som har ligget tett på overflaten med mange luftlommer over lengre tid, og/eller feil med herdemembran, stopper/kortslutter betongens evne til diffusjonen og gir ujevn herding. Og igjen så sier de lærde at de skjoldene ofte forsvinner 2 -8 uker etter tilgang til oksygen, men det vet man ikke før man ser det.

Ved feil i disse herdeforholdene kan den ferdig slipte overflaten motta sluttbehandling ujevnt, noen steder mer sugende enn andre. Etter polering og sluttbehandling kan overflaten fremstå med skjolder. I noen tilfeller fremstår problemet med matte og silkematte områder om hverandre fordi sluttbehandlingen er tatt imot ujevnt av overflaten og forårsaket skjolder.

Eksempler på fenomen med mørke skjolder

Den lyse kjerneprøven, som viser normal hydratasjon, stammer fra et område med god lufttilgang. Den mørke prøven, derimot, har et synlig og dypere sjikt som strekker seg ned i betongen. Dette er typisk for betong som har herdet under oksygenfattige forhold. Det dannes hydratasjonsprodukter som mineralet AFt (ettringitt). Det er en type mineral som kan dannes i betong, spesielt ved langvarig eksponering for fuktighet. Når slike sulfidholdige forbindelser mangler oksygen resulterer det i mørkere fargetoner. Dette fenomenet er spesielt tydelig i tette betonger med lavt v/c-forhold, slik som den som ble brukt her.

Eksempel 1

Kombinasjonen herdemembran og tett plast skapte et oksygenfattig herdeforhold med langvarig eksponering av høy fuktighet.

Misfarging – er typisk i betong laget med slaggholdige sementer. I tillegg til blå og grønne toner er imidlertid også grå nyanser noen ganger synlige. Dette er ikke uvanlig. Fargeforskjellene i betonggulvet er mest sannsynlig et resultat av typen membranherder som ble brukt. Områdene som var godt dekket over denne lange perioden, fremstår mørke på grunn av innlemmelse av sulfider i hydreringsfasene (spesielt AFt). Der oksygen kunne komme til (gjennom diffusjon!), dvs. ved kantene og rundt rør og kanaler, ble sulfidene oksidert, og utseendet er lyst.

I dette tilfellet sikrer den svært godt utførte herdeforløpet sannsynligvis utmerket betongkvalitet – dessverre med de eksisterende nyansene. Normalt forsvinner skyggeleggingen etter noen uker eller måneder. Men hvis betongen lagres i svært lang tid i et lufttett miljø, kan den forbli som den er. Dette gjelder spesielt for en så tett betongkonstruksjon (lavt v/c-forhold). Overflatebelegget som påføres etter sliping forhindrer også at overflaten lysner.

Som et mottiltak anbefales å slipe ned overflatebelegget og deretter behandle det med en fortynnet hydrogenperoksidløsning (forsiktig: farlig stoff!!!). Sistnevnte må deretter påføres flere ganger og la virke. Dette kan kanskje testes på et lite område først. Da vil du se hvor lang tid det tar før overflaten lysner. For fremtidig byggearbeid bør plast/membranen for herding fjernes (avhengig av temperatur) etter ca. 7 dager. Hvis overflaten deretter slipes ned etter noen uker uansett, vil du også ha en god herding av betongen under. (Kilde Lars Busterud – Schwenk)

Eksempel 2

Gipsplater lagt inn på nystøpt betong. Det lyse området viser normal hydratasjon med god lufttilgang. Det mørke området, der gipsplatene har ligget hadde oksygenfattig herdeforhold og fikk et synlig og dypere sjikt som strakk seg ned i betongen. I dette tilfellet var det synlig etter sliping, men fadet vekk etter noen måneder.

Eksempler på fenomen med lyse skjolder

Eksempel 1

Her var det brukt dampsperre som var for tykk som skapte luftlommer. Man ser herdeskjoldene som vil lage et urolig uttrykk, se bildet under.
Gulvet fra bildet over ferdig slipt. Man ser skjolder som lager et urolig uttrykk.

Eksempel 2

Her ble gulvet slipt til helt strøkent tilslag type Stangegulvet. Men plasten har ligget på overflaten over lengre tid med mange luftlommer og ujevn herding. Ved polering fikk gulvet matte og silkematte områder om hverandre som tok imot sluttbehandlingen ujevnt og forårsaket skjolder.

Eksempel 3

Polering av stålglattet gulv. Her har plasten ligget på overflaten over lengre tid med mange luftlommer og ga ujevn herding. Ved polering fikk gulvet lyse områder av flekker, men fadet vekk etter noen måneder.

Eksempel 4

Her har plasten bare blitt dratt rundt en søyle uten å skjæres til. Har ligget på overflaten over lengre tid med mange luftlommer og ga ujevn herding. Ved polering fikk gulvet lyst område av flekken.