Betong er et levende og ikke helt forutsigbart materiale. Omfattende utviklingsarbeid i betongindustrien gjør at det i dag er mulig å oppnå mange varianter av fine, bestandige overflater. Imidlertid kan ønskede resultater bare oppnås med forskriftsmessig tilstrekkelig armering og en solid forståelse av materialets egenskaper. Riktig utstyr og teknikker brukt til blanding, formfylling, vibrering, brettskuring, herding, oppsaging mot svinnriss, etterbehandling og prøving er nødvendig for å oppnå vellykkede betongoverflater.
De største problemene oppstår når betongegenskapene ikke passer til konstruksjonstypen som skal støpes, eller når nødvendige metoder, faglig gode råd og beskrivelser for å lykkes neglisjeres og dermed ikke følges.
For et optimalt sluttresultat på en ferdig slipt flate er det viktig å ta innover seg både råd og forutsetninger som påvirker betongen forut for slipingen.
HTC Superfloor™ forutsetter at det brukes HTC-godkjente maskiner, verktøy og maskiner. Vi har det nødvendige utstyret og materiellet – men den ansvarlige for støpningen må først gjøre sin del ved å planlegge og utføre støpningen i forhold til størrelsen på ambisjonene.
Les mer om hvordan vi gjør det teknisk
Sluttresultatet er som sagt helt avhengig av planlegging og innsatsen både før, under og etter støpearbeidet. Alt begynner med en definering av synligheten i tilslaget. Dernest må du bestemme deg for hvor mange innsatsfaktorer, tid og midler du vil sette inn for å minimere mengde svinnriss- og mikrosprekker i støpen.
Synligheten i tilslaget kan varieres med slipedybde. Videre er det slik at svinn- og mikrosprekker i stor grad kan kontrolleres både med armeringsmetoder, tilsetninger i betongen, lufttemperatur og lite vind. Det er særdeles viktig å være oppmerksom på våre 20 gode råd som må kommuniseres til alle involverte.
Unngå uheldige påvirkninger – ved at betongen blir utsatt for vindforhold, høy lufttemperatur og sol som tørker den for hurtig. Vind er verst. Gulvene må umiddelbart etter utstøping tildekkes med plast med fuktig herding for å forsinke uttørking. Sikre at overflaten ikke blir utsatt for forskjellig fuktighet, løv, greiner eller en katt. Det finnes også tilfeller hvor en uvitende sjåfør på en forsinket betongbil har sprutet inn ekstra vann i blanderen for å bløte opp betongen. Løse isoporbiter (bildet), stripsrester fra varmekabler og små trebiter som ikke er fjernet før støping kan flyte opp og bli liggende i eller like under overflaten. Dette gjelder også strips på varmekablene som stikker opp da de kan bli synlig ved sliping. Dersom det skal bygges på vinteren må snekker/tømrer informeres da noen vanligvis strør salt på betongoverflaten for å fjerne is. Saltet kan stedvis løse opp bindemidlene i betongoverflaten. Ved valg av tilslag som har blitt hentet i naturterreng er det risiko for at det følger med små røtter som sitter fast i steinen. Dette kan skape en kosmetisk feil dersom steinen ligger i overflaten.
Hensikten er å fjerne flest mulig luftbobler og grater i og like under overflaten. Krav til retthet minimum toleranseklasse 1. ( Tabell La: NS3420) Påstøp – toleranseklasse 1. (Tabell T1.)
For å sikre likt uttrykk over hele flaten må hele flaten slipes like lang ned. Det må derfor være fokus på å minimere svanker og bulninger i flaten under avrettingen og brettskuringen.
Brettskuring bør helst utføres i to omganger. Først utlegging og sletting mens betongen er fersk, deretter en poretetting helt på slutten av prosessen. Det kan gå flere timer mellom de to.
På siste brettskuring må også kanter, hjørner og avslutninger behandles fullstendig, helst med håndbrett. Det kommer jo litt an på hva slags gulv og bruksområde det gjelder. Private, arkitekttegnede hus krever større nøyaktighet, i hvert fall hvis du ønsker HTC Superfloor™.
Se bilder av ikke brettskurte gulv
Vi kan tilby utstøpning og brettskuring med våre egne folk dersom oppdragsbestiller selv ikke har egen kompetanse. Eller vi kan anbefale følgende omreisende firma til utførelse av støpning for eksponert betong:
Hæhre Gulvstøp AS, Trond Solberg tlf 948 59 832
Jan Erik Hagelund AS Tlf 95 22 21 99
Gaukås Gulvstøp AS, Jarle Gaukås Tlf 917 66 398
Fron Betong AS, Per Mob 916 88 701, Morten Mob. 908 98 913
Oppsaging av rissanvisere – I døgnet etter utstøpningen kan man ved store fugeavstander i stor grad kontrollere hvor man vil ha eventuelle sprekker/svinnriss. Ved å bevisst sage “svakheter” i gulvet anviser man hvor man helst vil at eventuelle svinnriss skal komme ( gjerne der lettvegger, dørkarmer og kjøkkenbenker senere kommer). Oppsagingen utføres kort tid etter at betongen er nok herdet, vanligvis innen ett døgn men dog uten at betongen «fliser opp». Det er tilstrekkelig med en sagspordybde på 1/3 av støpens tykkelse. Sagsporet fylles senere med Sikaflex eller tilsvarende fugemasse når svinnbevegelsene er ferdig, noe som kan ta ett år. Vi kan være behjelpelig med plassering av fuger/ rissanvisere ved oversendelse av kart/skisser.
Unngå lagring av materialer på betonggulvet over tid- Byggematerialer som gipsplater, pakker med isolasjon etc. må ikke settes fra seg over tid på et betonggulv som skal slipes til eksponert betong. Ulik påvirkning av UV-lys, oksygen/temperatur kan gjøre betongområdet markant mørkere der det har ligget gjenstander over tid. Er man heldig vil nyanseforskjellen bli slipt vekk eller den vil i beste fall jevne seg ut etter noen år. Dersom det må settes fra seg materialer over tid bør derfor hele gulvet dekkes med diffusjonsåpen papp for lik påvirkning av elementene som f.eks. UV-lys.
Husk også at alt som kan ruste må ikke ha kontakt med betongoverflaten. Rust fra armeringsnett og gamle spikre trenger seg flere millimeter ned i betongen og lager evige spor.
Unngå overraskelser under slipingen mange måneder etter støpningen – Vi anbefaler å slipe de første trinnene bare noen få uker etter støpningen da et overherdet eldre betonggulv kan bli steinhardt og tidkrevende. Vi tar derfor alltid forbehold om å legge inn et ekstra slipetrinn med grovt spesialverktøy for å komme ned på nivået kunden ønsker. Videre er det slik at det er først når vi begynner slipingen at det kan avdekkes feil med støpningen. Å rette en reklamasjon mot betongleverandøren flere måneder etter støpningen har vist seg være vanskelig.
Sørg for god tilgang av strøm og logistikk – På større oppdrag bruker vi tunge HTC-maskiner. Les mer om våre kravspesifikasjoner
Tidspunkt for sliping er ikke av vesentlig betydning for resultatet, men bør ikke påbegynnes før etter 3 til 6 døgn avhengig av herdetemperatur.
Etter 6 døgn er det slik at jo hardere gulvet blir desto flere arbeidstimer brukes på slipingen. I praksis er det ikke gjennomførbart å slipe større flater mer enn ca 3 mm. Maskinen sliper gulvet tilnærmet plant, og innenfor realistisk oppnådd toleranseklasse i utstøping, vil det stedvis medføre opp mot 6 mm. Dette kan gi et urolig mønster i gulvflaten og er best egnet for små områder.
Dersom stort tilslagsmønster er beskrevet, må gulvet slipes mellom 36 og 72 timer etter utstøping for å komme ned 5 mm. På et senere tidspunkt vil sliping til store tilslag bli for tidkrevende. Større flater hvor dette er ønskelig må seksjoneres, og støpes og slipes fortløpende.
Antall ganger flaten må slipes varierer med utstøping, overflatebehandling, betongkvalitet, og hvilket tilslagsbilde som er beskrevet. Anbefalt slipedybde er 1,5 til 2,5 mm. Ved denne slipedybde oppnås det jevneste tilslagsbildet dersom flaten er brettskurt 2 ganger og ikke stålglattet.
Fersk betong kan slipes med alle metalltrinnene etter 6 dager men kan poleres først etter 14 dager.
Betong er brukervennlig og sterk. De svake punktene er restfukt og overflatens reaksjon på syreholdige væsker.
EverCrete® fuktsperre gir betongen en stor motstandskraft mot fryse-, og opptiningssykluser og beskytter mot klor, sulfat og opptiningssalter. Selv etter 300 fryse-, og opptiningssykluser er betong som er behandlet med EverCrete® perfekt bevart og like solid.
For polerte eksponerte flater er derfor impregnering med miljøvennlig EverCrete ® etter grovsliping viktig for å herde betongen, bevare utseende og beskytte mot fukt og forurensing i et langt liv.
Les mer om EverCrete® og se tester og videoer
Sluttbehandling og vedlikehold av et betonggulvEt slipt og maskinpolert betonggulv som er impregnert med EverCrete er i seg selv mer enn nok da overflaten blir stein hard og motstandsdyktig mot piggdekk, salt, diesel og olje.
Gulvet kan poleres/ sluttbehandles ytterligere mot blank eller matt finish avhengig av miljøpåvirkning, bruksområde og budsjett.
Selv om vi gjerne leverer, fraråder vi skinnende blanke gulv, ofte kalt speilgulv som er slipt/polert med opptil 9 trinn. Med et slikt gulv vil hvert eneste fotavtrykk og potespor fra kjæledyret synes på overflaten og det blir uforholdsmessig mye polering med fille. For privatpersoner som skal «bo» med gulvet holder det med inntil 5 slipetrinn. For bedrifter som vil ha en skinnende salgsutstilling kanskje inntil 7 trinn, eller speilgulv med 8 trinn og en termal sluttbehandling med High Speed polering.
Les mer om diverse sluttbehandlinger her
Betong er i seg selv ikke tett men _tett nok_ til de fleste våtsoner. Siden betongen er _tett nok_ vil vannet fordampe raskere fra overflaten enn det går igjennom betongen. Det er meget viktig å impregnere med EverCrete som danner en permanent vannbarriere. Varmekabler bidrar også til dette.
Arbeidet med å få betongen vanntett er ikke vesentlig forskjellig fra annen betong. Hovedsaken er at den ikke kan ha sprekker og riss, som til en viss grad er akseptert ellers. Dette løses med overdimensjonering av svinnarmering og krav til betongleverandøren om en betongoppskrift med lavest mulig v/c tall, som er vektforholdet mellom vannet og sementen.
Betongen blir tettest mulig med lavt v/c tall. Videre oppstår det mindre sprekker og betongen blir enda tettere med lav varmeutvikling i herdeprosessen.
Betong består av vann, sement, tilslagstein og tilsetningsstoffer. Det er steinen som gjør betongen sterk. Jo mer tilsetning av stein jo sterkere blir betongen. Og jo mer stein som blir tilsatt jo mindre svinner den. Når man produserer betong blander man alltid vannet med sementen før man tilsetter resten. Denne blandingen av vann og sement kalles sementpasta og det er det innbyrdes vektforholdet mellom vannet og sementen som kalles v/c-tallet. Dette er et meget viktig parameter ved betongproporsjoneringen fordi den har stor innvirkning på hvilke egenskaper den ferdige betongen vil få. Hvis man blander betong med v/c-tall som er lavere enn 0,4 risikerer man at ikke all sementen blir utnyttet fordi den ikke har vann nok å reagere med. Betong med v/c-tall på 0,4 er nær det optimale mht kvaliteten på den ferdige betongen. Ofte blandes det betong med v/c-tall opp mot 0,7 og i ekstreme tilfeller opp mot 0,9. Dette vil føre til redusert betongkvalitet, men fordelen er at betongen blir lettere å jobbe med fordi den blir mer flytende.
Så er det slik at selv om overflaten slipes, impregneres og herdes finnes ingen garanti for at det rett under overflaten allikevel kan være en sprekk som gjør gulvet utett. I våtsoner hvor det vil stå vann, og man ikke kan leve med at eventuell vannlekkasje går ned i grunnen, anbefales derfor prinsippet «både buksesele og belte».
Det anbefales derfor en sveiset Protanmembran under støpen som går ned i sluk og 20 cm opp langs veggene. Det man må huske på er å sparkle / bygge fall 1:100 på underlaget under støpen, slik at eventuelt vann som trenger gjennom betonggulvet og kommer ned på Protanmembranen også renner ned i sluk. Vannet må ikke bli stående da dette vil lukte høgg etter noen år.
Avklar alltid med den lokale godkjenningsmyndigheten at våtromsnormer- og forskrifter følges.
Unngå klassiske feil med slipt baderomsgulv.
Husk at sluket må være designet for slipt betong – ikke for fliser.
Slukristen skal ligge tilstrekkelig under det ferdig slipte gulvets overflate for å ta imot vann. Rørlegger må informeres om at det ikke skal fliser på gulvet. Dersom dette ikke kommuniseres vil sluk-ringen bli synlig da den ikke vil bli nedsunket i støpen i forhold til plassen sluk-risten trenger.
Bruk slukristdummy og høydelaser. Hvis det ferdige gulvet skal være betongslipt kan det ikke «bare fikses» med sparkel senere. Gulvet rundt sluk må støpes med en presis dummy av slukrist ( eller selve slukristen) i sluket for å være sikker på den endelige høyden og at støpen omslutter slukristen perfekt. Dette kan ikke understrekes nok. Det må også støpes med noen mm overstøp over slukristen slik at det er nok betong til å slipe frem fall og jevn overgang til sluket på.
Husk fall mot sluk – Ansvarlig for støpingen må huske å «disse» frem fall mot sluk når støpningen begynner sette seg. Dersom det er designslukrister inntil vegg – Husk å støpe såpass høyt mellom vegg og stålkanten på designslukristen at det er nok å slipe frem fall på. Bruk høydelaser.
Der veggfliser skal være helt ned og møte slipt gulv uten gulvlist – Vent med å flislegge veggen da dypere kantsliping vil slå i stykker flisene.
Reparering av en betongflate er av og til nødvendig
Utfra faktorene som er beskrevet kan utførelsen før vår overtakelse av prosjektet rett under overflaten skjule luftbobler, fremmed-elementer og forskyvninger av tilslagsbildet som påvirker sluttresultatet.
Den aller første muligheten for oss til å danne oss et bilde av den faktiske kvaliteten på betongen er når slipemaskinen er i gang med grovslipingen på stedet. Avvik som blir oppdaget dokumenteres i vår KS-rapport og kommuniseres oppdragsbestiller/kunde tidligst mulig. Vi foretar en vurdering av kvaliteten på utstøpingen, tar eventuelt bilder og anbefaler tiltak. Dersom det i vår KS-rapport bemerkes avvik i støpearbeidet som kan medføre en senere reklamasjon må det være en dialog. Ved tilfelle stoppes arbeidet midlertidig i påvente av befaring av kunde/oppdragsbestiller/entreprenør som sammen må avgjøre tiltak eller ikke. En eventuell reklamasjon skal vurderes av en sakkyndig på betongstøping.
Vi forhandler Floorguard. Les mer her
Ønskes det mer kunnskap for optimale og flotte resultat er det utførlig beskrevet i «Den akademiske bok om betongoverflater» eller bransjens nettside www.betongstudio.no eller i veiledningen «Beskrivelser av synlige betongoverflater» for arkitekter og rådgivende ingeniører eller Norsk Betongforening sin publikasjon nr. 15.
